Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klassekampen over storb3’gdene.
skelig for ham under sine reiser omkring i landet å samle
tilhørere fra de brede lag omkring sin talerstol og vinne til
slutning for en efter dåtidens opfatning radikal arbeider
politikk. I mai 1850 stod han i spissen for 216 arbeider
foreninger med over 17 000 medlemmer.
Thrane søkte efter beste evne å holde bevegelsen innen
for lovlighetens og rimelighetens grenser. Hvilket jo ikke
kunde hindre, at de mest ivrige og rettroende blandt troppene
tok hans sosialistiske forkynnelse bokstavelig, og begynte å
ta sig seiv til rette. Oppe i Stjørdalen begynte nogen Thraniter
å hugge i andre folks skoger, idet de gikk ut ifrå resonnementet :
eiendom er tyveri. Thranitene i Romedal på Hedemarken
holdt et svare opstuss for å hindre avholdelse av tvangsauksjon
hos en husmann, og oppe i Lesje innfant prestegårdens hus
menn sig en dag på eiendommen og skiftet denne mellem sig.
Det nye parti holdt et par centralmøter i Kristiania, hvor
der blev diskutert i dagevis om de sosiale reformspørsmål, og
en rekke krav blev besluttet fremsatt tor Stortinget under trusel
om revolusjon, hvis de ikke blev gjennemført. Praktisk talt
alle disse krav er senere blitt realisert. Men dengang vakte
dette revolusjonsvrøvl et stort røre innen de borgerliges leir.
Og myndighetene skred inn med hård hand overfor bevegel
sen, som snart smuldret sammen og blev en saga blott.
Landets bra borgere satt atter trygt i maktens hynder,
og denne tilstand varte gjennem lange år. Men i slutten av
syttiårene begynte der atter å bli liv i arbeiderflokken. Der
blev stiftet foreninger rundt omkring i by og bygd, og rundt
omkring på gardene gikk gutter og jenter og sang visen : En
husmann her i Norge, han har det ei så godt o. s. v. selvsagt
til stor förargelse for husbondsfolket. Og så begynte da frem
marsjen mot den almindelige stemmerett og andre sosiale
reformer.
Men i denne siste halvdel av forrige århundre var vårt
landbruk blitt tappet for en veldig mengde arbeidskraft, som
delvis var gått til byene, men for den vesentligste del til
«over there». Og det var ikke bare fattige arbeidsfolk, men
også av småbønder i tusentall. En skal nemlig huske på, at
dengang som nu bestod bondestanden ikke bare av rikfolk
på store garder. Nei, de fleste var småbrukere, og deres livs
vilkår var tarvelige. Tidene var for det meste dårlige, og
635
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
