Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Gurvin: Samtiden og det nye i musikken - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Samtiden og det nye i musil.ken.
Menneskene har utviklet musikken ut fra dens eget vesen.
Møisommelig har de bygget tonesystemet op, intervall efter
intervall, harmoni efter harmoni, og litt efter litt har de skapt
de forskjellige musikalske former. I musikken finner vi der
for en veldig selvstendig utvikling som de andre kunstarter
ikke kan vise maken til, nettop fordi den ikke er naturbundet.
Billedkunsten stod høit allerede hos grekerne. Mange
mener endog at vi f. eks. ennu ikke er nådd op til dem i
skulptur, og kunstverkene kan forståes og nytes helt ut av
moderne mennesker. Grekerne fant også kunstnerisk uttrykk
i sin musikk, da de betraktet den som fri kunst, og den gjorde
et like så sterkt inntrykk på publikum den gang som en
orkesterkonsert på nutidens mennesker. Greske forfattere
forteller gjentagne gånger at musikken grep tilhørerne vold
somt, men den samme musikk vilde virke primitiv og naiv
på oss. Det kommer av at vi nu har en ganske annen sjele
lig innstilling overfor musikken, og denne innstilling utvikles
stadig. De samme toneforbindelser virker helt anderledes på
oss enn på menneskene for ikke mer enn 100 år siden, og
kunstneren kan heller ikke bruke de samme musikalske ut
trykksmidler idag som i gamle dager.
Derfor har det så liten betyd ning når professor Wieth-
Knudsen regner ut at i det gamle systemet er der igjen så
mange übenyttede muligheter, at det på ingen måte skulde
være nødvendig åty til de moderne uttrykksmidler. De er
uten verdi for kunstneren, når han ikke kan bruke dem, fordi
de er utilstrekkelige og ikke dekker det han vil få frem.
Hvis en maler nettop har bruk for rød farve, hjelper det
ham ikke om han kan få uendelig mange forskjellige nyanser
av de andre farvene.
En genial komponist lærer tidens teknikk og prøver å
finne uttrykk ved den. Men han har et rikere sjeleliv enn
de andre, krever andre uttrykksmidler og vokser sig igjennem
den sedvanlige musikalske uttrykksmåte. Hos ham utvikles
den sjelelige innstilling til musikken langt hurtigere enn ellers.
De store komponister skiller sig således ikke synderlig ut
fra samtidens almindelige tonediktere, til en begynnelse. De
benytter den samme teknikk, behersker den bare i ennu
høiere grad enn de andre. Men de søker stadig videre. Ut
trykksmidler som for dem er blitt naturlige og selvfølgelige,
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
