- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
40

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Gurvin: Samtiden og det nye i musikken - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Olav Gurvin.
Olav Gurvin: Samtiden og det nye i musikken.
blir for andre krasse og uforståelige og fordømmes. Kanskje
først generasjonen efter har utviklet sig så meget at de forstår
den nye musikk, men da er nye store, skapende kunstnere
kommet et skritt videre, og så har vi den samme kritikk mot
det nye.
Undertiden går utviklingen så hurtig at det føles som et
brudd med det gamle som f. eks. i begynnelsen av 14de år
hundre, i slutningen av 16de og for ca. 20 år siden. Senere
ser man at det nye måtte komme, og at sammenhengen med
det gamle var der.
Da Schönberg begynte å gjennemføre dissonansprinsippet
i sine komposisjoner, virket det som et brudd med den gamle
musikk. Allerede nu ser man at det bare er en videre ut
vikling av konsonansmusikken, og at den moderne atonalisme
er en konsekvent og selvfølgelig fortsettelse av det gamle.
Man kan følge hvorledes Mozart og Beethoven mer og mer
benytter dissonanser. Den siste hadde også en plan som
først Schönberg gjennemførte næsten 100 år efter. Han tenkte
nemlig på å komponere en opera «Bachus» og skriver 1819
i sin dagbok: «dissonansene skal ikke opløses i den hele opera.»
Så øker stadig bruken av dissonanser og modulasjoner
gjennem Schubert, Schumann, Chopin, Wagner og Reger
inntil Debussy omkring århundreskiftet sprengte tonaliteten
med sin heltoneskala. Det næste skritt måtte da bli den
kromatiske skala som grunnlag, og følgen blev en helt ny
opfatning av melodi og akkorder.
Den moderne musikk i våre dager vil nok få samme
skjebne som tidligere. Når en tid er gått, vil den bli naturlig
og forslåelig, og da har man vanskelig for å skjønne at den
en gang møtte så hård motstand.
40

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free