Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Charteris: De tre partiers politikk og demokratiets fremtid i Storbritannia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J. Charteris.
Henderson den Fakultative Bestemmelse 1 med det forbe
hold at tvister mellem medlemmene av det britiske ver
densrike skal være utelukket fra den. 2
Men mens alle disse den nye regjerings streiftog inn på
det utenrikske område har vært heldige og energiske og
utvilsomt har styrket regjeringens posisjon i landet, er de
ikke socialistiske eller på nogen måte særegne for noget
parti. Hevdelsen av den britiske prestige utenlands, ønsket
om å sette en stopper for den i Europa fremherskende op
fatning at man alltid kan forlange at Storbritannia skal op
fylle förpliktelser fra før krigen, ønsket om og bestrebelser
for å begrense de militære utgifter, alt dette er felles for alle
partiers politikk, har tilslutning fra alle deres tilhengere. Ja,
ingen politiker, hvilket parti han så hørte til, vilde, når han
søkte støtte hos folket i valg, våge å undlate å omtale denne
siste spesielle sak i sin henvendelse til velgerne.
Når vi søker å analysere de forskjellige partiers politikk,
må vi vende oss mot den indre politikk og betrakte de for
slag som de forskjellige partier har fremsatt angående statens
stilling til tidens økonomiske problemer til industrien, til
socialt arbeide, til levestandarden og til skattesystemet. En
slik undersøkelse viser liten forskjell mellem de tre partiers
politikk på overflaten, men det virkelige skille stikker dypt
og blir ikke tatt i betraktning ja, neppe erkjent av den
store velgermasse. Et merkelig berøringspunkt —på over
flaten mellem de tre partier finner man i deres stilling til
kravet om en utvidelse av stemmeretten til å gjelde på
samme vilkår for kvinner som menn. Efter valget i 1923
ja, under valgkampen forpliktet alle partiene sig avgjort
til å støtte denne reform. Grunnen var ikke så meget at
noget parti ansa reformen for å være til landets beste, som
at intet parti følte sig sterkt nok til å stille sig i opposisjon
til de mange og velorganiserte kvinnelige forbund som stod
sammensluttet om dette krav.
1 Optional Clause = fakultativ bestemmelse. Hermed forståes en bestem
melse som er tilknyttet vedtektene for den faste internasjonale domstol, og
hvorefter de stater som aksepterer bestemmelsen, er forpliktet til, under for
behold av gj ensidighet, å akseptere domstolens domsmyndighet i tvister av
O A
juridisk art. w
-2 Den Irske Fristat undertegnet uten dette forbehold.
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
