Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Charteris: De tre partiers politikk og demokratiets fremtid i Storbritannia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De tre partiers politikk og demokratiets fremtid i Storbritannia.
Før vi går over til en mere detaljert undersøkelse av de
forskjellige partiers politikk, må vi gjøre opmerksom på en
meget betydningsfull, men av mange lite påaktet forandring
i det britiske folks åndelige innstilling overfor en hvilken
somhelst regjering, noget som kanskje mere enn noget annet
førte til at det siste valg fikk det utfall det fikk. Like efter
at verdenskrigen og den derpå følgende opgang og nedgang i in
dustrien var slutt, forstod det britiske folk med sin sunde fornuft
at landets og regjeringens første opgave var gjenreisning og
ærlig, langsomt og forretningsmessig arbeide for å bygge op
igjen det som den store konflikt hadde ødelagt. Det og
intet annet forlangte det av øieblikkets regjering. Det hverken
forlangte eller ønsket storartede lover, det lengtet ikke efter
reformer og sociale forbedringer. Det var nettop det at han
ikke forstod dette som førte til Lloyd Georges fall, og til
det liberale partis opløsning. Med sitt slagord «ro» inntok
Bonar Law i 1922 hele landet, og det var Baldwins forsøk
på å gå frem raskere enn forholdene krevde det med reformer
av vårt fiskale system, som førte til det konservative partis
nederlag samme år og til den første, kortlivede, socialistiske
mindretalsregjering av 1923—24. Da det konservative partis
fører, Baldwin, gav avkall på enhver plan om bråe og vold
somme forandringer, og vendte tilbake til den forrige leders
politikk (Law i 1922), resulterte denne politikk, i forbindelse
med den socialistiske regjerings forhastede og umodne for
søk på en tilnærmelse til Russland, i det konservative partis
seier i 1924, en seier som gav det den største absolutte
majoritet som Storbritannias moderne politiske historie kan
opvise. Og i de fire år den konservative regjering beholdt
makten, fulgte den denne politikk med avgjort hell. Indu
strien tok sig op igjen, anfallet av arbeidsløse minsket sta
dig, truselen om generalstreik blev møtt og slått ned under
bifall fra folkets store masse. Der blev gjort store om
ikke storartede fremskritt. Man gikk like løs på bolig
spørsmålet med avgjort hell, det lokale selvstyre blev gjort
til gjenstand for ny undersøkelse og utredning, og viktige
og vidtrekkende reformer blev her gjennemført. Industrien
blev støttet ved et vel forberedt system av skattelettelser,
leveomkostningene minsket stadig, og livsvilkårene blev stadig
forbedret.
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
