Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. A. R. Christensen: Amerika av imorgen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7 Samtiden. 1930.
Amerika av imorgen ?
derne menneske mere enn størsteparten av den hjemlige hus
flid vi går og venter på verdensberømmelse og Nobelpris for.
Man spør derfor uvilkårlig sig seiv om denne nye littera
tur er et av tegnene på at Amerika nu begynner å komme
frem i rekken av hvad man uten på nogen måte å være
snobbet kan kalle virkelige kulturnasjoner, at der skapes
et kultur miljø, at ikke alle krefter settes inn og forbrukes under
den rent materialistiske livsutfoldelse, i kampen for tilværelsen,
makten og dollaren, men at der blir et overskudd, en viss
luksussaldo som er betingelsen for alt mere ålment kulturliv.
De materielle betingelser skulde være tilstede. Like til
begynnelsen av dette århundre var Amerika et utpreget ny
byggerland, med veldig innvandring, ustanselig kapitalimport
og et næringsliv som i høi grad var ekstraktivt anlagt. Og
først og fremst med en daglig kamp for filværelsen som nær
mest formet sig som en alles krig mot alle. Samtidig hadde
det alle nybyggerlandets kjennetegn i sitt kulturliv: over
drivelsene, formløsheten og usikkerheten, en utpreget sans
for det matnyttige i tenkning som i kunst, og en sneversynt
het, en dømmesyke og et bigotteri som selvfølgelig også til
en viss grad skyldtes arven fra the Pilgrim Fathers; «Tar
tuffe has emigrated to England and opened a shop,» sier
Oscar Wilde; sannheten er imidlertid at han stjal sig med
«Mayflower» over og startet chain-stores.
Det amerikanske samfunds økonomiske struktur idag er en
helt annen; der har i de siste tiår foregått en industriell og mer
kantil ekspansjon uten sidestykke, landet er utbygget i en ganske
annen målestokk enn for bare 10—15 år siden, fra å være kapital
importør i stor stil er det blitt verdens største kreditornasjon,
levestandarden er høiere enn kanskje noget annet sted, der er
på visse områder utført et veldig socialt og kulturelt reform
arbeide særlig hvad skolevesenet og barnepleien i det hele tatt
angår og sist, men ikke minst: befolkningsgrunnlaget er
stabilisert, den veldige innvandrerstrøm er demmet op.
Den ungdom som nu vokser op tar derfor i arv et sam
fund som på mange mater er helt vesensforskjellig fra for
eldrenes. Förändringen er i virkeligheten så gjennemgripende
at seiv om de Forenede Staters historie spenner over en
ganske anseelig rekke slektledd, kan man i grunnen nu først for
alvor snakke om «tredje generasjon> i den spesielle
97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
