Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. A. R. Christensen: Amerika av imorgen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. A. R. Christensen.
betydning av ordet at det er den generasjon hvis bestefor
eldre grunnla velstanden og den økonomiske uavhengighet
og hvis foreldre øket og sikret den, slik at den nye slekt står
overfor tilværelsen med muligheter for å forme den efter sitt
eget ønske, uten iallfall å være hemmet for meget av rent
økonomiske hensyn. Slikt ser man ofte i de enkelte slekter,
og det er til en viss grad tilfelle blandt nasjonene også.
Hvordan stiler så denne nye ungdom i vei, hvad kan vi
med andre ord vente oss av Amerika av imorgen’?
Det er dette spørsmål en ung dame ved navn Elisabeth
Benson gir et meget pussig og interessant svar på i sin
bok «Younger Generation». Miss Benson er efter hvad hennes
forleggere i alle land sverger sin salighets ed på, bare 13 år
gammel, og må da karakteriseres som et vidunderbarn av de
aller sjeldneste. Ikke nok med at hun sitter inne med helt fan
tastisk omfattende kunnskaper om filosofi, litteratur, moderne
naturvidenskap, historie, psykoanalyse o. s. v., og virkelig
bruker disse kunnskaper på en meget fornuftig måte, men
nun er _ og det er adskillig mere imponerende en meget
skarp og klok iakttager og en meget respektinngydende reson
nør. Samtidig har hun en frisk og pointert fremstillingsevne
som gjør boken til meget fornøielig lesning. Men også bort
sett fra dette med forfatterinnens enestående tidlige moden
het, er boken et dokument om moderne ungdom som har
krav på interesse, hvem det så var som hadde skrevet den.
Noget helt uttømmende billede av den nye generasjon i
Amerika gir hun sikkert ikke; hun skildrer først og fremst
den nogenlunde velslillede byungdom og ganske særlig college
ungdommen; hvad som rører sig i den egentlige arbeider
ungdom hører vi mindre om, og landsungdommen har hun
øiensynlig ingen føling med. Nu må man imidlertid huske
på at det er representanter for nær sagt alle klasser som
idag søker til college, seiv om den bedrestillede byungdom
nok er i flertall; og under alle omstendigheter er det miljø
hun skildrer av ganske spesiell interesse: det er I*o presump
tivt nettop disse unge menneskene som for en meget stor del
kommer til å sette silt preg på det nye Amerikas åndsliv,
på dets politikk og presse, på dets tenkemåte, smaksretninger
og innstilling i det hele tatt. Og om boken undertiden kanskje
savner litt dybde og det kan være litt delte meninger om
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
