Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. A. R. Christensen: Amerika av imorgen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Amerika av imorgen ? QQ
dens verdi som representativt kildeskrift for hypoteser om utvik
lingen i fremtiden, er den sikkert en ærlig bok, en skildring av
iallfall forfatterinnens eget miljø uten preg av hykleri eller for
stillelse, og sammenholdt med enkelte andre fakta kan den utvil
somt gi en en orientering av mere enn almindelig interesse.
Som all ungdom står også miss Bensons jevnaldrende i
ganske skarp opposisjon til den foregående generasjon; hele
dens innstilling overfor livet er for en stor del preget av det,
kanskje i høiere grad enn det er almindelig. «Vi er en stri
dende generasjons barn,» sier hun, og i denne setning ligger
egentlig nøklen til förståelsen av den moderne amerikanske
ungdoms mentalitet, slik som Elisabeth Benson skildrer den.
Våre foreldre kjempet om alt mulig, heter det, om kvinne
sak, fredssak, forbud, opdragelsesmetoder, religion og moral.
Dette fører ganske naturlig til en sterk reaksjon hos barna,
en avsmak overfor alt kampbulderet, en skeptisk innstilling
overfor all denne megen overbevisningsstyrke. «Vi gir avkall
på å være en korsfarergenerasjon Vi er ingen kamp
naturer.» Hvis dette virkelig holder stikk, kommer det til å
bety en hel omveltning i det man er vant til å kalle den
amerikanske folkekarakter «Enhver amerikaner er en evange
list, la ham være en Wilson, en Rockefeller eller en Bryan,»
sier den franske professor André Siegfried i sin interessante
bok «Les États-Unis daujourdhui». Hangen til å predike,
forkynne, prøve på å forbedre verden, skape almenlykke ved
hjelp av en livsfilosofi i utålelig naive slagord, uniformere
og omvende menneskene har alltid vært en av amerikaner
nes kjæreste fyrabendsbeskjeftigelser, noget av det aller mest
karakteristiske for-innbyggerne av «Gods own country». Og
så kommer det altså plutselig en frekk og forvorpen genera
sjon som aldeles ikke er tilbøielig til å gå ut og gjøre alle
folkeslag til onkel Sams disipler, som ikke er så brennsikre
på at de har fått den eneste saliggjørende sannhet til opbe
varing og forvaltning, som roser sig «av å være individuali
ster, og følgelig må la enhver få lov å leve som han vil.» Intet
under at den lille Elisabeth omgående blev utvist av skolen.
De unge mennesker hun skildrer er forutbestemt til å
være kamptrette skeptikere, noget som selvfølgelig må ergre
gjennemsnittsamerikaneren gjennem marg og ben; men det
er jo her i sannhet tale om de fedrene misgjerningers hjem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
