Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ragnar Vogt.
bestemte bølgelengder, 0.5.v.), i sine formuleringer av lover
bortser den fra all abs o 1 u 11, ege n 11 i g virkel i g h e t og
henser kun til forhold eller rela sjoner mellem ledd i
energetiske kjeder eller virkende sammenheng. All inderlighet
omformer den til ytterlighet all konkret realitet til abstrakt
skjema all livets fylde forringer den til formler av tall
(utstrekninger og hastigheter), der symboliserer rumlige forhold.
Det eneste homogene moment i tilværelsen er rummet; kun
i dette er alle deler fullkommen like, hver ctm. == alle andre
ctm., o. s. v. Skal kvantitativ, matematisk beregning bli mulig,
må alle forhold spesielt også tiden forvandles til rumlige
symboler eller ekvivalenter (dager = dreininger av jorden om
dens akse; år = bevegelser av jorden rundt solen). Vi inn
ser lett, hvorledes vi alene gjennem dette formel-system kan
beherske, mestre virkeligheten : at fullkommen mekanikk
vil si fullkommen teknikk at mekanikk må være sikte
punkt eller ledetanke for all fysikk, kjemi, fysiologi m. v.; men
det springer også i øinene, hvorledes denne videnskap heller
ikke er mere enn «symbol», «representativ» (i likhet
med skillemynt), teknisk middel: et intellektuelt, logisk
matematisk skjema, som omslutter den oplevde, konkrete
virkelighet, men aldri uttømmer denne, en sjelløs ytterlighet,
der danner ramme om noget innenfor.
Og det er her i det indre, «liv» og «sjel» trer oss i
møte. I den konkrete oplevelse befinner vi oss i den
sjelelige sfære; ved den tankemessige bearbeidelse
eller refleksjon rykker vi atter ut i det sjelløse, meka
niske, de abstrakte formlers rike. Alene den omstendighet,
at den konkrete oplevelse skal klædes i ord, altså ut
trykkes sproglig, driver oss over i abstrakt, utvortes rum
symbolikk. For nogen sekunder siden måtte jeg, for å for
søke å gjøre mig forståelig tale om den sjelelige «sfære», som om
sfære (kule) var noget der uttrykte indre-livets egentlige vesen.
Kun det livi øse, døde lar sig restløst bedømme som
en sammenstilling (ved-siden-av-hinannen-stilling; oven
på-hinannen-stilling) suksesjon, komposisjon av par
tikler (delstykker)1 eller elementer. På disse forutsetninger er
1 Et sukkerstykke, en mursten, en amerikansk bokhylde-enhet, et stan
dardisert hus, o. s. v. (av bestemt størrelse, vekt m. m.) representerer altsammen
«delstykker», der kan ombyttes med andre av like sort.
116
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
