Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jfr. etterskrift
Sjelesorg.
all mekanikk opbygget, således også reglene eller lovene for
partiklenes samvirke, altså i siste instans den almindelige år
sakslov: determinismen.
Det levende i sterkeste grad det sjelfylte innebærer
en «rest» (av helhet, sammenheng, kontinuitet, ude
-1 elig he t (individualitet)) som overskrider determinis
men, forutberegneligheten, og således konstituerer friheten i
essentiell forstand1.
Elektroner, atomer, eller andre blotte delstykker har
ingen historie. Et surstoffatom, en mursten av bestemt
størrelse og sammensetning . . . ekvivalerer ethvert annet
surstoffatom, enhver annen mursten av samme sort. Hvad
som er påvist for delstykker og deres relasjoner (forhold) til
andre delstykker (eller komposisjoner av sådanne) gjelder,
hver gang de samme relasjoner mellem vedkommende del
stykker gjentar sig, Hver likeartet mursten faller (under like
forsøksbetingelser) hver gang til jorden med samme energi
og utløser de samme virkninger. Den moderne fysikk har
som bekjent ført denne analyse av lovmessighetene tilbake
til felles energetiske grunnlover for alt del stofflige (som stoff,
materie, betraktet).
Basis for hele dette videnskapelige system er det almene
prinsipp om de likeartede, identiske konstellasjoner, som
hver gang repeterer sine virkninger, så disse gjentar sig
likedan, uforandret. En lov er intet annet enn konstatering,
formulering av disse repetisjoner. Foreligger der nogetsteds
noget essentielt nytt som ikke kan reduseres til omposte
ringer av gammelt da er man utenfor lovens område,
utenom de förhands determinasjoner. Det betyr produk
sjon, nyskapning motsatt repetisjon.
Den personlige valgavgjørelse representerer maksimum av
sådan übunden produksjon eller frihet. Ikke derhen å for
stå, at viljesaktene gjennemgående har denne frihetens karakter
mesteparten av våre aksjoner er instinkt-mekanikk, vane
mekanikk, tradisjons-mekanikk, standpunkts-mekanikk, dogme
mekanikk o. s. v. —, rene repetisjonsakter og dermed beregne
lige. Der gis omtrent h e 1-m ekan i s k e mennesker, hvis
handlinger med høieste sannsynlighetsgrad lar sig kalkulere
på forhand. Men der gis også personlige vesener, som
117
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
