Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Vasilij Vasiljevitsj Rozanov - 1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Krag.
dentlig ha bydd en psykoanalytiker inleressant stoff. Men da
jeg er meget langt fra å være psykoanalytiker, og da det
ellers er vanskelig å bringe denne side av hans forfatterskap
inn under et samlende synspunkt, opgir jeg ethvert forsøk i
den retning. Den tydeligste linje i hans forfatterskap fin
ner jeg forøvrig i hans optreden som publicist og polemiker.
Her er også hans tale særdeles artikulert og klar. Jeg skal
derfor vesentlig holde mig til den side av hans forfatterskap.
Da Rozanov taler meget om sig og sitt forfatterskap, vil
jeg overlate til ham seiv å foreta den videre presentasjon.
Skulde imidlertid nogen ønske å vite beskjed om hans
samfundsklasse, økonomi etc., kan jeg i korthet gi følgende
oplysninger: Rozanov var prestesønn. Faren døde for tidlig
til å kunne antas å ha innpodet ham klassens «ideologi».
Moren talte knapt med sine barn og var så slem mot dem
at de var nær ved å melde henne til politiet. Dette at barn
domshjemmet var så mørkt, torde ha sin forklaring deri at
presteenkers pensjoner var overmåte knappe. Forfatteren led
nød i opveksten og stod en tid den revolusjonære bevegelse
nær. Senere ernærte han sig ved sin penn. Han måtte største
parten av sitt liv kjempe med økonomiske vanskeligheter,
da han hadde en meget stor familie å forsørge. («Den vik
tigste kjensgjerning angående min litterære virksomhet er
at jeg ved den har ernært ti mennesker») Det er ikke så
lett å forklare hvorfor det nettop blev ham som skulde kjempe
så forbitret mot tidsånden de revolusjonære og liberale be
vegelser. En historiens kaprise, kaller han det seiv. Dette
tyder hen på klassens mystisk anløpne, fordervede ideologi
og dens mangel på kjennskap til marxistisk tenkning. En
marxistisk forklaring gis der selvfølgelig, men den vil kreve
så vidtløftige utredninger og så mange tall at jeg ikke får
plass innenfor rammen av denne artikkel.
Før jeg gir ordet til Rozanov seiv, vil jeg bare ha nevnt
at han var 56 år da han skrev første bind av «Nedfalne
blad». (Utkom 1913, annet bind kom i 1915 og «Vår tids
apokalypse» i 1918). Så vet vi bedre hvem vi har å gjøre
med vet at det følgende er en moden manns vurdering av
sin personlighet og sitt verk.
«Det nye i mitt verk er tonen,» skriver han, ««manuskript
tonen», det før-Gutenbergiske, det at jeg skriver for mig seiv.
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
