Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Qvam: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fremtidskrigen og avrustningskravet.
Den tyske hærledelse kan man vel neppe fråkjenne en
viss kjennskap til krigføring.
Andre lands offisielle reglementer uttaler sig i samme
retning.
Reglementer utarbeides av hærledelsen, ikke i agitatorisk
hensikt, men for å oplyse og belære. Det er derfor grunn til
å legge mere vekt på en slik uttalelse enn på en uttalelse fra
en uansvarlig sakkyndig. Enhver spesielt sakkyndig, f. eks.
en flyver, er også uvilkårlig tilbøielig til i større eller mindre
grad å overvurdere betydningen av sitt våben. Dette i desto
større grad jo lengere en kommer bort fra virkeligheten, fra
krigen.
De ansvarlige autoriteter mener således at farene ved
luftangrep er mindre ved gass enn ved andre angrepsmidler.
Vi kjenner også fakta som støtter denne opfatning. Hvis
en studerer de under verdenskrigen utførte gassangrep, ser
en at resultatene var høist forskjellig, seiv om der blev brukt
samme mengder og samme sort gass. Dette var tilfelle både
før og efter innførelsen av brukbare gassmasker.
Det første gassangrep 22de april 1915, bevirket fullsten
dig panikk og store tap. Det næste gassangrep to dager senerc
hadde derimot den forbløffende virkning at kanadierne som
blev utsatt for angrepet, gikk til motangrep gjennem gass
skyene mot tyskerne.
Grunnen til disse forskjellige resultater er at man for å
få virkning av gass må legge en meget sterk og jevn gass
koncentrasjon over målet. Hvis dette ikke kan lykkes, vil
der ikke dannes et jevnt «gassteppe» over målet, men bare
enkelte «gass-sjøer» hvorfra man selvfølgelig rent instinkts
messig vil fjerne sig. Man skal i almindelighet sluke adskil
lig mer enn et par munnfuller gass for å få skade av det.
Den beste måte å opna denne store og jevne gasskoncen
trasjon på er ved glassblåsning å slippe gassen ut av cylindre
og la vinden føre den inn over motstanderens linjer. Denne
metode forutsatte meget gunstige atmosfæriske forhold og
hadde forøvrig så mange mangler at den blev forlatt allerede
tidlig under krigen. Gass-skytning med artilleri var den me
tode som blev enerådende for gasslegning i slutten av krigen.
Ved denne metode kreves en meget stor ammunisjonsmengde
og en meget nøiaktig skytning for å opna den tilstrekkelige
147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
