Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Qvam: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Qvam.
gasskoncentrasjon, Ved nedkastning av gassbomber fra luft
fartøier kan en ikke opna seiv en tilnærmelsesvis så stor nøi
aktighet som ved skytning med artilleri. Av den grunn op
nar en ikke den jevne og tilstrekkelige gasskoncentrasjon, og
virkningen blir minimal.
Foruten disse tekniske krav som må opfylles for å få
virkning av gass, må de atmosfæriske forhold og terrenget
være gunstig for gasslegning. I almindelig jevnt regnvær, ved
temperaturer omkring frysepunktet og ved vindhastighet av
5—6 m. pr. sek. o: trærnes små grener beveger sig, får en
ingen eller bare übetydelig virkning av gass. For åfå god
virkning av gass må terrenget være jevnt og helst flatt. All
krigsgass er tyngre enn luft. Den vil derfor «flyte» nedover
og samle sig i senkninger mens andre steder hurtig vil bli
fri for gass.
1 1928 hadde man et eksempel på virkningen av krigs
gass på civilbefolkningen, nemlig fosgenkatastrofen i Hamburg.
Her blev 15 tonn fosgen, den dødeligste gass man kjenner,
i dypeste fred ved et uhell sloppet los på en intet anende
befolkning. Gassmengden var teoretisk sett nok til å
drepe det dobbelte av hele jordens befolkning. Resultatet
var 12 døde.
Legger en denne beregning til grunn, har ingen stormakt
flyvemaskiner nok til å bringe en by som f. eks. Oslo nevne
verdig tap ved fosgengass.
Det kan innvendes at der kan opfinnes nye og mere
virkningsfulle gasser. En kan selvfølgelig ikke helt benekte
en slik mulighet, men de mest fremragende krigsgasskjemi
kere, altså de virkelige fagfolk på området, tror ikke på denne
mulighet.
De virksomste gasser har vært kjent i lang tid, senneps
gass eksempelvis siden 1854 og fosgen siden 1812.
I de siste 15 år er der fremstillet ca. 150 000 nye kjemi
ske stoffer, men ingen overgår de i lang tid kjente gasser
som krigsmiddel.
Under luftbombardement vil en derfor efter all sannsyn
lighet i fremtiden som under verdenskrigen ha mest å frykte
av brand- og sprengbomber. Av disse er sprengbomber de
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
