Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk litteratur høstcn 1929.
nogensinne kunnet hamle op med den i popularitet. I og
for sig er en roman ikke lettere tilgjengelig enn et vers eller
et drama. En fortelling av Flaubert krever for kunstnerisk
helt å tilegnes like stor vakenhet som et dikt av Olaf Bull.
Men halvveis eller stykkevis lar en roman sig lettere tilegne.
Til den halvsovende leser enten det nu er den ugidelige
ferierende lediggjenger eller den slitte arbeidsmaskine
skjenker romanen villigere av sin rikdom enn nogen annen
slags diktning. Intet leseverk utvider bekvemmere ens hori
sont, avleder mer beredvillig fra dagliglivets monotoni. Men
intetsteds er faren for å stagnere i det sjablon- og rutine
messige større enn her. Til gjengjeld råder romanen over
en mangfoldighet av variasjoner. Dens evne til förnyelse
både hvad innhold og form angår, er fremdeles usvekket.
Folkelivsskildringen som truet med å bli helt stereotyp,
skjøt et friskt og levende skudd med Johan Boj ers
ved sjøen». Den har intet med den stillestående
idylliske bygdeskildring å gjøre. Den setter sig ikke som
hovedmål utmalingen av et mer eller mindre egenartet, pitto
resk folkeliv, en etnografisk kuriositet. Den viser oss noget
ålment, de elementæreste vilkår for menneskelig eksistens-
Bojers roman har sin litterære forutsetning i den naturalisti
ske roman som den artet sig en tredve firti år tilbake. Skjønn
maleri og glansbillede er ikke dens sak. Den vil se tingene
som de er, uten utsmykning. Dens tema er slitet, fattigdom
men. Den handler om jevne, tungt arbeidende mennesker.
Den viser oss deres nød og elendighet, deres hav av vanske
ligheter. Men den er i motsetning til romanen i Zolas stil
helt uten social eller politisk tendens og anklage. Den er helt
blottet for den humanitære patos og satire som ofte møter
oss i den moderne amerikanske sociale roman. Indignasjo
nen er ikke dens muse. Den har først og fremst medfølelse
og ærbødighet ikke for fattigdommen men for de fat
tige, for slitets mennesker, de som må ta op den hårdeste
kamp for det daglige brød, de navnløse som vi ærer ved å
kalle «folket».
Islendingen Kristmann Gudmundsson skriver et så
sterkt og oprindelig riksmål, at det er en glede å kunne regne
ham med til vår litteratur. Han råder over et frodig episk
fremstillingstalent. Han kan fortelle en historie, spennende,
167
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
