Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. H. Winsnes: Norsk litteratur høsten 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk litteratur hosten 1929.
siden begynte sine merkelig klare skildringer av sin egen
samtid.
Man har talt meget om den katolske propaganda i Sigrid
Undsets nye moderne roman, «Gymnadenia». Der er ganske
visst irriterende ensidighet i synet, en amper polemisk tone,
og man merker for tydelig forfatterinnens sympati og anti
pati. Men hvad man forøvrig kan mene om hennes
forhold til katolisisme og protestantisme, ett er ihvertfall
sikkert, at hvad det vesentlig dreier sig om i denne diktning
er ikke strid om konfesjoner, men om gjenerobringen av et
centralt åndelig prinsipp, en overindividuell metafysikk. Hun
har villet gi et billede av en bestemt kulturperiode, tiden
nærmest før verdenskrigens utbrudd, påvise dens mangel på
indre holdning og samling og hvorledes neltop denne manko
utfylles av katolisismen.
At Sigrid Undset belyser moderne liv ut fra katolsk syn
bør så langt fra forstemme og ergre, at det tvertom er en
opfording til særlig fordypelse. Protestantisk fariseisme og
kulturhovmod bør her ikke legge hindringer i veien. Det
lar sig jo ikke benekte at den katolske kirke representerer
en helt enestående metode for opnåelse av åndelig liv. Enn
videre er dens kulturtradisjon rikere og mer omfattende enn
protestantismens. Dens hevdelse av en åndelig verdens
suverenitet og primat over stat og nasjon mer avgjort og
absolutt enn den lutherske statskirkes.
Endelig har den katolske kirke aldri kunnet forsone sig
med den moderne fremskrittsidé. Og her er knutepunktet.
I høiere grad enn nogen annen livsanskuelse har fremskritts
idéologien tvunget den almindelige tankegang inn i en og
samme bane. Reaksjonær eller revolusjonær, konservativ
eller radikal fremskrittsmann, —detgjør intet til saken, tanken
beveger sig alltid i den rette linje: aksjon reaksjon. Marsj
fremad! marsj tilbake! De høieste menneskelige verdier
kunsten og videnskapen, moralen og religionen bedømmes
efter det samme synspunkt: betyr de en tilnærmelse til målet
eller en fjernelse fra det. Og fremskrittets mål er i korthet
dette: å gjøre videnskapen til livets herre og mester. Ved
hjelp av den skal hver fordel presses ut av naturen og sam
fundet omdannes i overensslemmelse med et socialt vel
ferdsideal. Vanskeligheten er bare den at teknikk det være
169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
