Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En socialist om Ibsen.
Alt dette er utmerket. Slik resonnerte de store person
ligheter under den franske revolusjon. Og dog har Domique
ikke grunn til å kalle Brands moral for revolusjonær moral. De
revolusjonæres moralitet har et konkret innhold, mens Brands
moral har en innholdsløs form, hvorved han som nevnt
minner om en mann som melker en gjetebukk. De franske
revolusjonære har vært politikere, mens Ibsen takket være
den småborgerlige politikk, som han har hatet og kjempet
imot, og nogen annen politikk kjente han ikke, mistet
interessen for all politikk, det vil si, han blev apolitisk.
Det eneste område som blev igjen, var moralen. Mens den
politiske kamp føres på grunnlag av samfundsforhold,
er formålet for moraliteten selvutvikling av enkelte per
soner. Som følge herav måtte han stille sig på individua
lismens standpunkt. Herav kommer hans antipati mot alt
som heter lov, det vil si mot de obligatoriske normer som i
samfundets interesse bremser personlig handling, samt hans
fiendtlige holdning overfor staten som ophav til disse obliga
toriske lover. Ibsen lar derfor fru Alving i «Gjengangere» si :
«Ja, dette med lov og orden ! Jeg tror mangen gang det er
det som volder alle ulykker her i verden.»
Men fruen tar feil når hun mener at lover volder bare
ulykker. Således er loven som begrenser utbytning av arbei
dere slett ikke så skadelig men gagnlig. Formålet for mora
len er som sagt utvikling av personligheten. Men et menne
ske er et moralsk vesen kun fordi, som Aristoteles sa, det
er et politisk vesen. Robinson på sin übebodde ø hadde
slett ikke bruk for moral. Det er således en konstant for
bindelse mellem moral og politikk.
Ibsen hater opportunismen av hele sitt hjerte og stiller
den i relieff. Ta f. eks. Aslaksen, denne typiske småborgerlige
politiker med hans stadige formaning om måtehold. Som
motsetning til denne halvhet kommer Brands stolte løsen
«alt eller intet». Men da han ikke finner noget anvendelses
område for dette løsen, går han over til formalismen. Da
hans kone Agnes vil beholde bare luen til sitt avdøde barn
krever Brand at også den skal gis bort. Dette vilde ha vært
latterlig, hvis det ikke var hjerteløst. En revolusjonær kre
ver aldri nytteløse ofre. Hos Brand har formen drept inn
holdet.
211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
