Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: André Tardieu, Frankrikes statsminister
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etienne Fournol.
karnevalet, henvendte sig nu, for å få dannet et kabinett, til
en senator, M. Clementel, en vennlig og imøtekommende
herre av radikal politisk farve. Senatet representerer repu
blikkens offisielle visdom og försiktighet. Alle betingelser var
altså tilstede for dannelsen av et forsiktig, farveløst, dempende
ministerium. Men en gruppe av unge radikalere, intelligente,
ærgjerrige, hensynsløse man bruker nu betegnelsen reali
ster stillet sig i veien, og Clementel måtte innrømme at det
var umulig å danne noget ministerium, hverken med eller
uten de radikales hjelp.
Det er i dette øieblikk Tardieu kommer til. Han byr
porteføljer til alle som vil ha dem. Først og fremst til de
radikale. Avslag. Tardieu danner da et tallrikt ministerium
med menn fra centrum og høiregruppene. Dog mindre tall
rikt enn det engelske kabinett. For som man vet har
engelskmennene aldri siden Edward Confessors tid ophevet
noget ministerium, så ingen vet lenger nøiaktig hvor mange
medlemmer der sitter i regjeringen. I Frankrike er vi ikke
kommet så langt: vi nøier oss beskjedent med et kabinett
på ca. 25 personer.
Fulgt av dette strålende følge presenterer Tardieu sig for
parlamentet og holder omtrent følgende tale: «La erfarin
gene tjene oss. Vi har ofret 14 dager på å fastslå at det er
umulig å danne nogen partiregjering, hverken av Høire eller
av Venstre. Derefter tilkaller man mig; hvad kan jeg da gjøre
annet enn å danne regjering uten partiene, au dessus de la
melée pauvre melée d’ailleurs ! Og se til om vi ikke ved vår
ankomst finner en spareskilling i finansministerens strømpe
legg på femten milliarder. Om vi nu anvendte dem sammen
innen næste valgkamp i 1932? La oss gi partiene ferie så
lenge, og la oss se om ikke velgeren som nok elsker sin
politiske overbevisning ikke kommer til å glemme den en
stund for å beundre sitt lands og sin egen fremgang?» Der
efter fulgte et arbeids- og finansprogram satt op med klok
og riktig omtanke for de nasjonale krav.
Intet fattes i denne tale og i dette program. Hverken
utsyn, presisjon eller humor. Malisen i dem har en dobbelt
brodd: den ene litt tilspisset, tørrvittig vendt mot dem som
ikke er villige til å følge det nye ministerium, mens den an
nen røber den muntre, næsten lettsindige mann for hvem
236
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
