Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: André Tardieu, Frankrikes statsminister
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
André Tardieu.
hell og chance alltid er et spennende moment. Vi har her
nettop et av de sportsmessige trekk som pressen beundrer hos
den nye regjeringschef.
Fra sin plass nød finansministeren Tardieus ironi mer
enn nogen annen. For det var ham, Chéron, der som Poin
carés efterfølger hadde samlet disse femten skjønne milliarder.
Under det forrige ministerium svor han at man måtte over
hans legeme som er av imponerende dimensjoner for
å få rørt en centime av skatten. Og nu overgir han plutse
lig med den sikre, selvfølgelige rundhet som er ham egen,
bare altfor glad over å finne en så fornuftig anvendelse
for dem, som en mann hvem man byr sikre verdier for en
billig penge.
Det motto som Tardieu seiv har gitt sitt program : La
politique de la prosperité, er det egentlig nytt? Det nye ligger
snarere i måten enn i innholdet. Ministre fra alle tider og
fra alle land har sagt til sine samtidige: Bli rike! Har et
slikt program større kraft idag enn før? Jeg tror det og av
grunner, som rører ved selve de grunnvolder vårt moderne
samfund hviler på.
Den politiske kamp vil i Frankrike si en kamp om mo
ralske idéer, religionsspørsmålet, «kulturkampen», kam
pen om skolen mellem katolikker og nøitrale, en kamp som
nu begynner å stilne av. Kirkeordningen og skoleordningen
er nu for en stor del akseptert, som følge av en forståelig
tretthet efter 40 års forbitrede stridigheter, undtagen av et
mindretall. Det er dette som først og fremst preger stem
ningen hos publikum: tretthet og mangel på interesse over
for en situasjon som stort sett er akseptabel.
Og der er ennu en gunstig omstendighet. En helt ny
politisk opfatning er opstått, mere angelsaksisk enn latinsk,
en opfatning som sprer sig fra land til land som en smitte:
Den økonomiske politikk. La oss kalle den ved sitt rette
navn: Kravet til større komfort. Begrepet komfort ligger i
våre dager tett op til begrepet kultur. For den jevne mann
i New York, Paris eller Berlin er kultur omtrent det samme
som : Hjem, sund og nærende kost, en bil, en avis, kino.
En materialistisk kultur vil man kanskje si. Man kan
strides om uttrykket. Men jeg tror man må være enige om
at den betydning som legges i ordet kultur næsten går i ett
237
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
