Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nøitralitetsvern og sjøvæbning.
lands er det således personellorganisasjonen som hovedsakelig
må bli gjenstand for regulering, mens det til sjøs derimot i
første rekke blir materiellet som må gi uttrykk for systemets
grunntanke.
Da den fundamentale betingelse for en offensiv krigsfør
sel er at egen styrke skal opsøke fienden, mens man i for
svarskrigen lar sig angripe, vil skillet mellem det offensive
og det defensive sjøkrigsmateriell naturlig ligge i dettes sjø
gående egenskaper. I første tilfelle stor aksjonsradius og høi
grad av fremkommelighet, som igjen årsaksbetinger stor ton
nasje. I siste tilfelle relativt liten aksjonsradius og lavere grad
av fremkommelighet, med tilsvarende mindre tonnasje. Hvor
sterkt disse to faktorer kan reduseres, vil avhenge av de lokale
omstendigheter. Jo mere, desto bedre med hensyn til den
risiko som legges på én kjøl, og for å opna det størst mulige
antall enheter innen en viss økonomisk ramme.
At det med nøitralitetsvernet som forsvarsform ikke er
plass for noget av det materiell som danner den offensivt
organiserte flåtes lettere stridskrefter, sier sig da seiv. Kryssere
og j agere skulde derfor uten videre bli å stryke av flåtepro
grammet. Det samme gjelder de offensive typer av under
vannsbåtene og mineutleggerne. Og ikke nok med det, men
organisasjonen av sjøvernet må fornuftigvis skje innenfra
utefter, stikk motsatt den vei som nu er fulgt. I så fall vil
der komme frem forsvarsverdier som man i den senere tid
har latt ligge upåaktet. Først og fremst da kystterrenget, som
i enestående grad begunstiger et forsvar. Men skal denne
verdi kunne nyttes, er det klart at det bare kan skje gjen
nem en reorganisasjon av skjærgårdsforsvaret. Spørsmålet
om hvorvidt der nu kan organiseres et effektivt indre vern
av kysten, synes derfor å måtte være selve kjernepunktet i
det foreliggende problem. Det er da også på dette punkt at
meningene står skarpest mot hverandre innen marinen. Dette
stridsspørsmål er forresten hverken nytt eller spesifikt norsk.
I Sverige har sjøforsvarets utvikling i forrige århundre så
ledes vært preget av stadig kamp mellem tilhengerne av den
store og den lille flåte. Med overtaket snart på den ene og
snart på den andre siden. Men der og kom unionskonflikten
til å legge et tungt lodd i det sjøgående forsvars vektskål.
Sikkerlig med større rett enn hos oss. Kampen er nu visst-
249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
