Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Blodets bånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Emil Smith.
menheng mellem menneskene, men den viser oss også at de
ikke har frigjort sig fra det gamle mytologisk-biologiske,
man kunde næsten si: totemistiske, syn på samfundet. Det
er i virkeligheten meget karakteristisk at nettop når følelsen
for landegrenser utviskes og de øvrige holdepunkter glipper
som de nasjonale eiendommeligheter avgir for menneskenes
trang til å kjenne sig som medlemmer av en gruppe, da
vender man tilbake til de forestillinger som binder de om
streifende nomader sammen i stammer, troen på blo
dets band.
Nu er det langt fra min mening å ville dekke over det
faktum at der finnes forskjellige og endog meget ulike men
neskeraser, og det er forsåvidt naturlig at raselitteraturen har
funnet særlig utbredelse i de Forenede Stater hvor mennesker
fra så mange kanter er strømmet sammen og man oveni
kjøpet har negerproblemet å mase med. Men man bør
huske på at spesielle legemlige eiendommeligheter, det være
sig hud-, hår- eller øienfarve, skalleform og neseform, på
ingen måte er fast koblet enten til hverandre eller til be
stemte åndelige egenskaper, og at de åndelige verdier som
har skapt de store kulturer, vesentlig har bestått i erfaringer
og kunnskaper som møisommelig har vært samlet sammen
og overlevert fra slektledd til slektledd av folk med stadig
skiftende rasepreg: nettop det skiftende preg har jo mulig
gjort den rike differentiering som er nødvendig for en stor
kulturutfoldelse.
Seiv om det skulde lykkes å påvise en fast forbindelse
mellem en legemseiendommelighet og en karakteregenskap,
er man allikevel langt fra å kunne bestemme de fremher
skende egenskaper hos et folk eller en «rase». La oss for
eksempel anta at blå øine virkelig er bundet til bestemte
karaktertrekk, enten man nu vil si edel troskyldighet, tro
fasthet, hjertegodhet, herskerevne eller annet slikt som rase
teologene leser i blå øine. Nu vet vi jo at de nordiske folk
overvciende er blåøide, mens sydlendinger som f. eks. italie
nere har farvede (brune eller sorte) øine, og enhver kan jo
så gjøre sig sine refleksjoner. Imidlertid beror blåøidhet på
et recessivt anlegg, og der går en mengde mennesker omkring
med dette anlegg uten at man kan se det på dem. Således er det
nok bare ca. 10 procent av italienerne som har blå øine, men
276
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
