Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Blodets bånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blodets band.
dertil kommer vel 43 procent med anlegg for denne egen
skap, så hvis den er fast koblet til en bestemt åndelig domi
nerende egenskap, så har over halvparten av italienerne denne
åndelige egenskap og de blir ikke så forskjellige fra oss nord
menn enda.
Man må beundre det enorme og samvittighetsfulle ar
beide som utføres f. eks. i vårt land med å måle, beskrive
og fotografere befolkningens fysiognomier, og en dag vil dette
materiale kanskje komme til nytte, men man kan bare bli
forskrekket over den lettsindige bruk som hittil har vært gjort
av slike materialsamlinger til historiske og psykologiske fanta
sterier. Man kan jo gå med på at det må være fristende å
bruke et materiale, seiv om man ikke forstår det, men denne
undskyldning gjelder ikke når hypotesene utstrekkes til för
tidens kulturfolk, hvor materialet mangler. Der er f. eks.
ingen antydning av mulighet for at Jesus Kristus var indo
europeer, som man ofte ser påstått (hvad der nu enn menes
med denne påstand) eller sannsynlighet for at Homers helter
tilhørte den «nordiske rase». Når slike og andre like løse hypo
teser av samme art fremsettes og vinner tiltro, så er det den
eldgamle mystiske tro på blodets band som reiser hodet for
siste gang mot de videnskapelige kjensgjerninger.
Et annet utslag av den primitive tro på blodets band er
forestillingen om at foreldrenes og forfedrenes livsvis virker
bestemmende på avkommets egenskaper og natur. Det er
tildels en eldgammel forestilling som vi f. eks. møter i læren
om de synder som hjemsøkes på efterkommerne, og i Jakobs
parringsforsøk med Labans sauer, og tildels en videnskape
lig hypotese fra utviklingslærens tidligere stadier, som fikk
sin filosofiske utformning av Herbert Spencer. I primitive
tider hadde denne forestilling dels sin grunn i manglende
evne til å skjelne mellem arv og kår og dels i opfatningen
av ætten som ansvarlig for individets handlinger, den fikk
derfor også en rettslig, moralsk og religiøs betydning; i våre
dager er dertil kommet en rekke romantiske ideer om folke
karakter, slektspreg, degenerasjon og meget annet.
Disse ideer har særlig gjort sig gjeldende i skjønnlittera
turen, fra folkelivsskildringer til såkalte historiske romaner
og slektsromaner. Det er jo karakteristisk for diktningen at
den søker å innordne sine personer i en større sammenheng
277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
