Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerald Barnes: Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerald Barnes.
Dem det gjelder!» eller «Overtredelser vil bli straffet på det
strengeste!» er der intet tilsvarende til i Norge.
Man har knesatt flere av socialismens hovedprinsipper.
Staten eller kommunen eier jernbanene, sporveiene og de
fleste av grubene. Helsevesenet er godt organisert, og alle
som har en inntekt av under 1 600 dollars om året, kommer
inn under en tvungen sykeforsikring. Praktisk talt alle lønns
arbeidere er tilsluttet en landsorganisasjon som er godkjent
av staten. Der er progressiv avgift på arv over 3000 dollars.
De fattigste blir meget effektivt hjulpet av sin kommune.
Prestene i statskirken (og det er de aller fleste) må ha under
kastet sig en offentlig prøve. Det samme er tilfelle med
lærerne ved de offentlige skoler.
«Men hvordan kan det gå til,» vil man kanskje spørre,
«at et så gjennem individualistisk folk som nordmennene er
blitt så socialistiske?» Det er flere grunner til det. For det
første kommer socialismens og individualismens grunnset
ninger bare i uløselig konflikt hos visse naive teoretikere som
ikke kan skille disse betegnelser fra deres historiske ekspo
nenters villfarelser, som ikke kan skjelne mellem socialismen
og Marx for eksempel, eller mellem individualismen og
Nietzsche. For det annet er enhver folkekarakter —og sær
lig når det gjelder et påvirkelig og elastisk folk som flakker
omkring på jorden ytterst sammensatt og full av de mest
overraskende selvmotsigelser. For det tredje har nordmennene
av bitre erfaringer i de siste tusen år (og, om man vil, hjul
pet av det naturlige utvalg) lært at hvis de ikke henger sam
men, blir de hengt alene, eller med andre ord at individua
lismen utrydder sig seiv når den blir for utpreget. En annen
av de grunner man kunde nevne er nordmennenes sjeldne evne
til å finne den gyllne middelvei eller å ha hell med sig i å for
ene synspunkter som man i almindelighet finner uforenelige.
De nordiske folk kanskje alle germaner later til å
ha funnet en ganske gunstig mellemvei mellem to ytterlig
heter når det gjelder følelseslivet, i mangel av mer nøi
aktige uttrykk kan vi kalle dem det latinske og det angel
saksiske temperament. Nordmannen er for eksempel ikke
meget optatt av kjønnslivet og er ikke meget lidenskapelig
anlagt; men allikevel (eller kanskje nettop derfor) henfaller
han sjelden til det å legge alskens band på andre eller til
284
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
