Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerald Barnes: Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landstrykerbetraktninger av en amerikaner i Norge.
lignende humbug. «En engelskmann,» sier Shaw, «tror han
er moralsk bare han har det ukoselig,» og når det gjelder
amerikaneren som er kommet inn under skyggen av en viss
form for puritanisme, kan vi tilføie «når han gjør det ukoselig
for andre, > d. v. s. passer på om de lever sitt privatliv i
overensstemmelse med hans egne puritanske læresetninger.
Men det har aldri vært særlig god grobunn for askesen i
Norge. Katolisismen trengte aldri riktig igjennem i folket,
fördrev aldri helt den gamle, frie og livsglade hedendom, og
den protestantisme som endelig nådde landet etter en periode
næsten uten kirkelig liv i det sekstende århundre, var ikke
meget puritansk akkurat og blev ikke tatt synderlig alvorlig,
Til tross for at meget av deres litteratur og praktiske ideal
isme er gjennemlrengt av religiøs følelse, er nordmennene
rent institusjonelt sett temmelig irreligiøse, og har alltid
vært det. Og nettop dette tror jeg har reddet dem fra visse
former for stillestående fanatisme.
Gjengjeldelsestanken er ikke noget fremtredende trekk i
deres strafferettspleie. Det er svært få innskrenkninger i
trykkefriheten, og hver enkelt får ha sitt privatliv så godt
som helt i fred for inngrep Ira myndighetenes side. Men
neskene skämmer sig ikke over sine lidenskaper. De tror
mindre og mindre på at kvinnen er et laverestående vesen.
De har kjempet tappert for social rettferdighet, for kvinne
saken, for folkestyre og undertiden - iallfall i gamle dager
bare for kampens egen skyld; men hør et godt råd: hvis
De akter å starte en religionskrig, så reis ikke til Norge.
Man kan vanskelig förbigå det sociale spørsmål uten et
par bemerkninger. Der er klasseforskjell, (men hvor i ver
den finner man en gruppe mennesker på over en million
hvor det ikke er det?), mellem bonden og hans tjenestefolk,
mellem arbeiderne og kapitalistene, mellem familien og tje
nerskapet, mellem lærerne og elevene. Men nordmennene
har uanede, næsten naive mater å eliminere denne, forskjell
på. Når en gjest kommer et eller annet steds på landet med
sin bil og den uundgåelige kaffe kommer på bordet, er det
ingen sjeldenhet at chauffören setter sig ned med og deltar
i samtalen hvis han har lyst til det. Praktisk talt enhver av
landets innbyggere kan få audiens hos kongen eller innby
delse til slottsball bare ved å sende inn en ansøkning om det.
285
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
