- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
296

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: Engelske aforismer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Carl Burchardt
Carl Burchardt: Engelske aforismer.
terialer, vilde sees svikte i sine sammenføininger. Men nok
er gitt. En eneste innvending mot dette utvalg av engelske
aforismer må gjøres. Hvad der i mangel av bedre ord kan
kalles litterært-psykologiske iakttagelser er sparsomt represen
tert. Der er Shaftesburys fine bemerkning : «der er en melankoli
som ledsager all begeistring». Men hvilke skatter i denne åre
kunde ikke være gravet ut av Meredith! «Besiddelse uten för
pliktelse overfor den gjenstand man besidder, er næsten lykke» ;
«Der er en smerte ved å opgi det som vi med glede gir av
kall på» (Egoisfs Handbook). Wildes og Shaws epigrammer
er med rette fåtallige; de er gjennemgående for «spesifikke»
og altfor bundet av tid og maner. Mr. Pearsall Smith har
også handlet klokt i å styre helt undav G. K. Chesterton, hvis
jakt efter antiteser gjerne sender ham hodekulls ut i aforismens
store fallgrube: paradokset.
Men samlingen som den er, viser klart linjen i engelsk
aforisme, en linje som har sin begynnelse i det 17de århundre
og siden blev forediet i form gjennem fransk innflytelse
(Halifax, Chesterfield), for igjen å bryte ut med nasjonalt sær
preg i Samuel Johnson. I våre dager er ringen påny sluttet
av George Santayana.
Likeoverfor «gallisk vidd» kommer disse aforismer stort
sett til kort. Deres våben er som oftest den brede klinge og
ikke den giftige odd. Deres bærende idé er filosofisk snarere
enn psykologisk, og deres sjel kjennetegnes mindre av «klas
sisk» kulde enn av en understrøm av poetisk melankoli. De
kan avspeile himmel ogjord, eller leke som vinden på vannet;
men i deres bakgrunn ruger bestandig Loreleis klippe, veggen
som smadrer våre drømmer til støv.
296

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0304.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free