Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Islands Alting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
Da alt var stilnet, blev fortidens Alting romantikk for
de nye slekter. Dikteren som ved år 1300 forfattet Njåls saga,
skildrer med synlig glede det yrende liv på tinget og driver
det til å ta vidløftige utskrifter av fristatens lov. Så lenge
han kan, holder han sine helter fast på tingplassen.
I løpet av få år var meget blitt anderledes i landet. I
avtalen med den norske konge hadde islendingene betinget
sig at «de islandske lover» skulde vedbli å gjelde. Men det
varte ikke lenge før kongen hadde ferdig en ny lovbok og
fikk Altinget til å godkjenne arbeidet. Gjennem de nye lover
blev statsforfatningen endret fra grunnen av, islandsk ordning
viker for norsk. Det er ikke lengere folket som møter på
Altinget, det er «nevndermenn» ; og medlemmene av tingets
lagrette tilsettes av krönens representanter i landet. Lagretten
har fått den nye opgave å være domstol; til gjengjeld har
den mistet makten over lovgivningen, lagretten gir lov sam
men med kongen, det vil si at han efterhvert blir den mek
tigste, det beror på kongen om ny lov skal komme.
Altinget var svekket, men det bestod ihvertfall; og det
blev viktig for Island at tinget fikk bestå, man kunde i det
minste si fra om det gjaldt. Bare navnet Alting betydde
noget; det var en arv fra gamle dager og en påminnelse om
retten til frihet.
Det kan ikke sies at de norske konger undertrykte Island;
i det store og hele blandet de sig ikke meget i landets indre
anliggender. Tildels berodde det på likegyldighet; kongene
forsømte de islandske saker. Handelen med landet tok de
sig av, men ikke minst av hensyn til krönens interesser;
handelen kunde gjøres inntektsbringende.
Som forbundsbror av Norge gled Island med tiden inn
under Danmark, del vil si det kom under et styre som ennu
mindre enn det norske skjønte sig på landets behov; det var
langt fra Sjælland til Vestfjordene. Islendingene klaget iblandt
over tingenes tilstand. Hos nordmennene var ingen støtte å
få, de hadde ikke makt til å hjelpe, ikke vilje heller, de visste
vel ikke engang at der blev klaget enda Island fremdeles
blev regnet med til det såkalte Norges rike.
De danske konger drev en handelspolitikk som var en
monn verre enn den de norske konger hadde drevet. I 1576
protesterte Altinget: kongen må lette vilkårene for handel,
300
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
