Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Olav Haraldsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
å prise en årsæl fyrste og minnes en slik med savn. Også
for selve helgentroen var der tilknytningspunkter i heden
dommen: i hedenske menns forfedredyrkelse. Fra de nyom
vendte saksers land hører vi om folk som er mer enn ivrige
i sin helgentro: man «gjør alle mulige døde til helgener».
Geistligheten i Norge, eller rettere kong Olavs venner
mellem de geistlige, kan ha sett sin fordel i å utbre troen
på kongens hellighet: man sikret sig overtaket i konkurran
sen med de danske kirkemenn som omgav Svein, den nye konge.
Og det er ikke utelukket at man nu og da har begått en smule
fromt bedrag. Men med det Ilte århundres religion for øie
gjør vi kanskje vel så riktig i å tale om fromt selvbedrag.
Man grep naivt og begjærlig av jertegn; av utenlandske be
retninger kan vi se at der skulde ikke meget til, før et hel
bredelsesunder blev trodd og forkynt. Og var det første
under inntruffet, hadde de andre lett for å følge efter; for
klaringen kan vi søke i den opjagede stemning som geist
ligheten tydeligvis delte med folket.
Var der noget ved Olav Haraldssons personlighet som
lettet overgangen til hans sak og til troen på hans hellighet?
Vi har vanskelig for å danne oss en klar forestilling om
kongen. Den norske legende har forgylt hans skikkelse. Den
islandske saga forteller om en mann som er litt eller meget
av hvert; men sagaen er skrevet på lang avstand fra begi
venhetene. Vi legger merke til at islandske øienvidner nev
nes ved mange av de viktigste hendelser. Og vi leser i pro
logen til Snorres særskilte saga om kong Olav: «Hver som
mer kom tidender (til Island), og folk la sig dem på minne
og gjorde dem til emne for frasagn.» Men vi kan ikke lite
på folks minne og må regne med lysten til å lage «frasagn».
Det tryggeste blir å holde legende og kongesaga utenfor. Le
gende og saga er ypperlige historiske kilder, hvor det gjelder
å få rede på folks tankegang i norrøn middelalder; tekstene
kan også, for alt det vi vet, fortelle mangen sannhet om kong
Olav. Men vil vi være på den sikre side, ser vi efter i skalde
diktningen. Det er riktignok så at en konges skalder har det
med å lovprise sin herre; like fullt kan diktningen om Olav
Haraldsson lære oss ett og annet om kongen. Og hvad skal
dene heretter om hans ytre historie, har vi ingen grunn til
å tvile på. Det er, i hoveddragene, følgende:
398
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
