Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Olav Haraldsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav Haraldsson.
grimsferd kan ikke ha hørt virkeligheten til; Tore drepte
Olav fordi kongen hadde vært ham en farlig mann; han
kjempet for sin rett, sin uavhengighet som stormann, og hadde
sikkerlig ingen grunn til anger eller botferdighet.»
Kjennelsen høres urokkelig; men hvem vet? Der var
jo tale også om annet enn en stormanns rett, i årene nær
mest efter Stiklestadslaget. Der taltes blandt annet om den
rettmessige konge og om hans kraft til undergjerninger. Og
Tore Hund har knapt vært rasjonalist. På Stiklestad, for
teller Sigvat Tordsson, hadde han ikke nok med egen styrke;
finner hadde trollet for Tore, så kongens sverd ikke bet ham.
Det kan nok tenkes at de mange rykter om Olavs jertegn er
gått hans drapsmann på nervene. Sigvat Tordsson tror på
finnenes trolldom, Tore kan ha trodd på jertegnene. Tii
syvende og sist levde disse menn i det ellevte århundre, ikke
i det tvvende.
Somme forskere vil vite at politisk beregning var det av
gjørende, da Olav Haraldsson blev gjort til helgen. Og vi
tør vel stole på sagaen når den sier, at høvdingene var skuf
fet over det danske styre. Men kanskje forenkler vi for sterkt,
om vi løser motivet «politisk beregning» ut fra de øvrige mo
tiver og ikke tar videre hensyn til dem. Av et skaldekvad
om høvdingen Kalv Arneson fremgår det at Kalv har fulgt
kong Olav til hans siste strid med Erling Skjalgsson, og er
skiltes fra kongen forholdsvis sent: kort før hans flukt til
Gardarike. Videre fremgår det av kvadet at Kalv har anført
bondehæren på Stiklestad. Det var selvforsvar av den fra
falne; nogen begeistret fører har han knapt vært, vi kan ikke
se at han hadde større grunn til å hate kong Olav nu, enn
dengang han fulgte kongen mot Erling Skjalgsson. Kalv tør
ha vært mottagelig for det gode som blev sagt om hans gamle
herre, forjertegnstroen og for «den rettmessige konge». I skalde
kvadet om høvdingen heter det at han hjalp kong Olavs sønn
til å få sin rette arv.
Fra dansk historie vet vi at nødsårene efter drapet på
kong Knut den hellige blev opfattet som en himmelens straffe
dom. Nordmenn kan ha tenkt på lignende vis i hunger
årene efter slaget på Stiklestad. Her møttes kristne forestil
linger med hedenske. Norges nye, danske konge var ikke «år
sæl»; men Olav hadde vært det; og det var gammelt i landet
397
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
