Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camille Vergniol: Franskmennenes «fremmedhat»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRANSKMENNENES «FREMMEDHAT»
Kjenner De til en av de mange definisjoner på en fransk
mann, en definisjon som pretenderer på en gang å være
åndfull, uttømmende og syntetisk: «En franskmann er en
mann som er dekorert med ordner, som spiser meget brød
og som er uvidende om geografi.»
Hvortil enkelte føier: «Og som ikke liker fremmede.»
Hvad angår det med brødet, så er det helt riktig. Med hen
syn til «forfengelighetens kjepphester», så må det også inn
rømmes. Men det med geografien kan ikke lenger oprett
holdes. Ikke så å forstå at skoleguttene våre skulde være
grepet av en heftig og plutselig pasjon for denne videnskap
som forøvrig efter min mening er temmelig trettende og lite
spennende. Men hvis De legger merke til det, vil De finne
at vår litteratur er blitt opsiktsvekkende eksotisk, at en hel
del av våre romanforfattere —• sogar de mest berømte er
blitt pasjonerte reisende og ivrige globetrottere. Der er
sogar enkelte som har dratt helt til Norge.
Men det står fremdeles igjen det som enkelte kaller
fremmedhat. Mot dette kunde jeg saktens føre i marken det
jeg nylig har anført. Men jeg vil heller ta saken op på en
bredere basis, og gå spørsmålet lttt nærmere inn på livet.
Jeg vil gjøre det helt objektivt og handle i fullkommen god tro.
Franskmannen fremmedhater? Det er virkelig pussig.
For å oprettholde en slik påstand måtte man se bort fra vår
historie, vår litteratur, våre seder og skikker. Intet folk er
33 Samtiden. 1930.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
