Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camille Vergniol: Franskmennenes «fremmedhat»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Franskmennenes «fremmedhat» .
Frankrike var så helt igjennem preget jeg sier ikke in
fisert av fremmed innflytelse, at det brukte et halvt århundre
til å vaske den av for så straks å henfalle til den på ny.
Husker De den veldige sukces til den russiske roman
og den «slaviske ånd»? Og dere nordmenn har ikke noget
å beklage dere over. Ibsens teater har ikke bare snudd rundt
på vår dramatiske kunst og fremkalt en hel litteratur. Ennu
bedre : Unge menn og unge kvinner optrådte et øieblikk på
norsk manér som de i 1830 hadde gjort det på «middelalder
manér», og som de idag gjør det på amerikansk manér. Og
siden jeg må slutte dette avsnitt og siden Amerika faller mig
i pennen, behøver jeg å peke på hvilken sukces alt ameri
kansk opnar i vår «Ville lumiére» og blandt «de peuple le
plus spirituel de la terre»? Alle disse øredøvende skrik,
disse pointløse narrestreker, hele denne barbariske barnslige
hjelpeløshet som for ikke å gå utover det «intellektuelle»
område, utgjør de stykker og bøker som importeres direkte
fra Salt Lake City eller Chicago.
Jeg vet det nok: Smaken for alt det som kommer uten
fra er bare sjelden begrunnet i alvorlig studium eller reflek
tert begeistring. Den utspringer langt heller, den utspringer
bare av barnslig nysgjerrighet, av tykk lettroenhet. Føi så
hertil den sterke vinnelyst hos dem som forstår å slå mynt
av denne sinnstilstand: hos dem som ligger under for den,
reklamen og snobbismens triumf; hos alle vanen ved den
minste anstrengelse. Ja efterapningens ånd, motens tyranni;
ja dumheten og slappheten.
Men undskyld, hvordan kan man finne i alt dette
det minste spor av fremmedhat?
Der finnes allikevel et slags fremmedhat som jeg skal prøve
å definere.
Når franskmannen tar imot det som utlandet bringer
eller sender, så er det fordi han er godmodig, høflig, inter
essert og en «nysgjerrigper» av rang. Det er også fordi
denne svakhet, denne beundring, denne efterapning ikke kan
forhindre at han stadig respekterer sig seiv, for ikke å si fore
trekker sig seiv. Franskmannen kan gå og se tyske filmer,
493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
