Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ormen lange og målormen.
Under visse forutsetninger kan naturligvis ingenting være
listigere enn en folkeavstemning. For det første forutsetter
en folkeavstemning aldri mere enn to meninger, og det kan
jo ha sine store fordeler at en tredje og fjerde opfatning helt
blir avskåret fra å komme tilorde. For det annet gir den
jo ofte selve ytringen av dagens stemning en langt varigere
virkning enn stemningen seiv.
Men det er jo halsløs gjerning for et parti å kreve folke
avstemning når et fordelaktig utfall ikke er nogenlunde sikret
på forhand. Skal folkemeningen røre sig i frihet, bør der
først være bygget et forsvarlig bur omkring den. Det er med
den som med løvene i cirkus. Forestillingen har liten utsikt
til å bli vellykket, hvis ikke det ytre apparat med sprinkler
og dyretemmere er i orden.
Men gjennem pressen har vi en slags daglig og automa
tisk folkeavstemning. Det sies nok at pressen er allmektig;
men det er en konstitusjonell allmakt det her er tale om.
Pressen leder den offentlige mening ved å følge den. Og det
skulde da vært rart om pressen, hvis det norske folk absolutt
ikke vilde forstå annet enn landsmål, ikke også tiltalte det
norske folk i dette ordsystem. Men når nu her i landet
bondepressen, arbeiderpressen og borgerpressen for en alt
overveiende del skrives på det døde sprog som kalles riks
mål, så betyr det at en folkeavstemning ikke er ønskelig i
målsaken.
Folket ønsker ikke landsmål. Men folket har ønsker som
det ikke seiv vet om, og det har efter sin fri forfatning rett
til å velge sig ledere som forstår å gjette folkets hemmelige
ønsker. Vi har Stortinget, hvis opgave det er å gjøre folket
lykkelig, og kan noget folk være lykkeligere enn det som
aldri får tid til å ønske?
Alt hvad folket kunde finne på å ønske sig i de næste
ti, tyve eller hundre år er der for sikkerhets skyld tatt om
sorg for. Alle folkets ønsker bør på forhand være opfylt av
Stortinget. Det er parlamentarismens sanne triumf. Skulde
folkeviljen en dag vakne og forlange landsmål, så må Stor
tinget for sin samvittighets skyld kunne svare: Kjære barn,
dette ditt ønske har jo vært min lov nu i hundre år!
Det er i vår tid blitt almindelig å rase mot demokratiet.
Lenin var antidemokrat, Mussolini er antidemokrat og vår
511
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
