Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stigningen i rustningsindustriens papirer
Bjarne Braatøy.
målene. Henderson kunde den Ilte september i Genf frem
føre den britiske arbeiderregjerings krav på at avrustningen
blev stillet i forgrunnen og fremføre dem i en uforbeholden
form. Men meldingene fra Tyskland 14de og 15de september
forrykket stillingen med ett slag. Frankrike og med Frank
rike Briand i Genf så sitt land besatt av tyske tropper. Hyste
riet har siden steget uke for uke, fremfor alt i Frankrike, så
Manchester Guardians korrespondent den 15de oktober mel-
der om en stemning som minner om augustdagene i 1914.
Alt den 9de oktober hadde Frankfurter Zeitung pekt på
motsetningen mellem det almindelige fall i børspapirer og
2nen januar Iste juli 7de oktober
2) Enda mer prompte kom svaret på det annet av spørs-
Bekreftende svar på det annet spørsmål er gitt.
nasjonale tillit rokket på meget alvorlig måte.
I tidsrummet efter den 14de september er altså den inter-
Hvad skjedde den 14de september, og hvad betyr i virke-
ligheten det som skjedde?
Man er nu til overflod på det rene med omrissene av
det som faktisk skjedde. Partiene ytterst til høire og venstre
gikk mer og mindre voldsomt frem. «Regjeringspartiene» står
svakere i det enn nogensinne. Socialdemokratiet gikk tilbake.
Men med 15 partier å ta i betraktning er billedet allike-
vel ikke så klart. Det første middel man fant på for å komme
til en slags klarhet, var å stille sammen de «antikapitalistiske»
partier. De hadde tilsammen opnådd 56 procent av stem
mene mot 43 procent i 1928, socialdemokratene 24,5 procent
(29,8), nasjonalsocialistene 18,3 (2,6) og kommunistene 13,1
(10,6) Men dette flertall av stemmer var ikke ensbetydende
med flertall av de stemmeberettigede. Av de stemmeberet
tigede hadde disse tre partier bare opnådd 45,6 procent,
socialdemokratene 20, nasjonalsocialistene 14,9 og kommu
nistene 10,7. Et annet middel var å stille sammen de par
tier som var representert i regjeringen. De hadde tilsammen
ikke engang opnådd en tredjepart av stemmene; 31 procent
568
1930 1930 1930
8,0 6,6 7Vi
Schneider Creusot . . . 1922 1934 1945
Hochkiss 2179 1895 1980
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
