Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Samtiden. 1930.
De tyske valg.
mot 35 procent efter stemmetallet i 1928. En sammenstilling
av ytterste høire, nasjonalsocialistene og de lysknasjonale gav
tilsammen 27 procent av stemmetallet (16,9 i 1928), mens de
to venstrepartier, socialdemokratiet og kommunistene, nådde
37,6 procent mot 40,4 i 1928.
Det dominerende trekk ved valgene er imidlertid ikke
forskyvningene i stemmetallet for de forskjellige partier og
grupper, men det faktum at selve valgdeltagelsen er steget
så sterkt siden valgene 20de mai 1928.
Fra 1928 til 1930 er antallet avgitte stemmer steget med
4 217 900. Praktisk talt 35 millioner stemmeberettigede dellok
i septembervalgene. Og for første gang kom valgdeltagelsen
op på samme høide som ved valgene til nasjonalforsamlingen
i 1919: vel 82 procent av de stemmeberettigede.
Det er riktig nok at lo fullbesatte årganger nye velgere
er kommet til siden 1928, de fra 1908 til 1910 (stemmeretts
alderen er i Tyskland 20 år). Men de teller neppe engang
1,5 å 2 millioner. Da man heller ikke hos dem kan regne
med 100 procents valgdeltagelse, så er det åpenbart bare en
mindre del av stigningen i valgdeltagelsen som kan forklares
med de nye velgergenerasjoner. Det er de likegyldige vel
gere som er revet med. Stigningen er så meget mer betyd
ningsfull som Tyskland tilhører landene med størst procent
stemmeberettigede, over 60 procent av befolkningstallet.
Det som altså i første rekke lot sig konstatere den 14de
september var en betydelig og betydningsfull økning i inter
essen for valghandlingen.
For vesteuropéeren med de vanlige demokratiske tradi
sjoner, om ikke i faktisk forfatningsliv så iallfall i sitt fore
stillingsliv, er denne karakteristikk av valget ikke særlig in
teressant. Han forutsetter nemlig det som i grunnen først
må bevises og bevises gjennem handling: Seiv demokratiets
beskjedneste funksjonsform, stemmerettsdemokratiet, eksisterer
ikke før det er gått over i handling, før iallfall utøvelsen av
stemmeretten er blitt en del av skikk og bruk.
Men den befolkning som for tolv år siden frigjorde sig
fra absolutisraens forfatningsform, frigjorde sig ikke med det
samme fra den skikk og bruk den hadde holdl ut med i tykt
og tynt. Og ingen har kunnet si med sikkerhet at frigjørelses
prosessen siden vilde føre til slemmcrettsdemokratiet som na-
569
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
