Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De tyske valg.
det er syv år siden Hitler og hans folk presterte en handling
som i forhold til utøvelsen av stemmerettsdemokratiet peker
i annen retning enn disse ord. Voldsomme ord har det
vært nok av, også i 1930. Der har også vært nasjonalistiske
gateoptøier og skytning. Men optøiene omkring riksdagen
den 13de oktober blev desavouert av nasjonalsocialistene. Og
det nasjonalsocialistiske og kommunistiske forsøk på å or
ganisere hel streik i alle Berlins samferdselsmidler den 2nen
oktober var en fullstendig fiasko.
Regner man så med den gamle pedagogiske grunnsetning
at egne og andres handlingssett har en ganske anderledes
sikkert opdragende virkning enn alle forskrifter, så er det
grunn til å tro at septembervalgene betegner en etappe i en
langsom, men sikker trening av Tysklands befolkning henimot
den naturlige utøvelse av stemmerettsdemokratiet. Utskeielser
i muntlig eller skriftlig form avgir ikke tilstrekkelig motbevis.
Men valgene betegnet en større innsats enn den å bare
avgi en slemmeseddel. Innsatsen gjaldt en politisk represen
tasjon. I virkeligheten erklærte det tyske velgerfolk sig den
14de september for det som engelskmennene kaller «represen
tative government».
Det har riktignok vært påstått at valgene var rene de
monstrasjonsvalg. Store masser stemte angivelig ikke så meget
for som mot. Valgenes utfall har likefrem vært forklart som
en reminiscens fra keisertidens Tyskland, da stemmeseddelen
i første rekke var nettop et demonstrasjonsmiddel.
Man behøver ikke avvise den tanke, og allikevel kan
rnan anerkjenne at i forhold til representasjonsprinsippet var
valgene positive i sitt innhold. Også den tyske republikk har
nemlig hatt anledninger nok til å bruke stemmeseddelen i
rent dcmonstrasjonsøiemed i enhver henseende. Den tyske
forfatning gir adgang til folkeavstemning, og denne anledning
er blitt brukt til erklærte demonstrasjonsforsøk.
I september 1928 fant en folkeavstemning sted mot be
vilgningen til den såkalte panserkrysser A. Det var kommu
nistpartiets initiativ, og avstemningen gir bare anledning til
slutninger om det kommunistiske velgerfolks innstilling, da
alle andre partier saboterte. Resultatet var at kommunistene
bare opnådde vel en tredjepart av det stemmetall de hadde
nådd i riksdagsvalgene fire måneder før, nemlig 1 216 501 mot
571
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
