Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Efter tre valg - Bjarne Braatøy: De tyske valg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bjarne Braatøy.
3 262 900. Det bare styrker denne argumentasjon om man
henviser til at stemmegivningen ikke kunde være hemmelig,
da andre partier ikke deltok. Enhver som møtte op for å
slemme, bekjente derved nødtvungent farve.
Den 22de desember 1929 fant en folkeavstemning sted
mot Youngplanen, som jo skal bety en endelig regulering av
Tysklands reparasjonsforpliktelser fra verdenskrigen. Om noget
skulde gi anledning til å verifisere septembervalgenes demon
strative karakter, måtte det være denne folkeavstemning.
Nasjonalsocialistene støttet den, likesom de i september gikk
til valg på kampen mot Youngplanen. Der var 42 322 689
stemmeberettigede. Der blev avgitt 6308 639 stemmer. For
den føreslåtte «frihetslov» stemte 5 838 890. De partier som
stod bak tiltaket, hadde i maivalgene 1928 fått ialt 6 890 000
stemmer og opnådde i septembervalgene iår, trekvart år efter
folkeavstemningen, en li millioner stemmer.
Stort selt må man derfor si at Tyskland i septemberval
gene bekjente sig ikke alene til stemmerettsdemokratiet, men
også til folkerepresentasjonen.
Dette høres meget pent ut. Det ligger snublende nær å
si at valgene dermed gikk ut på å sikre «forfatningsmessige
tilstande». Det er sannsynligvis også temmelig nær riktig,
når man husker på at forfatningens form i Tyskland, forså
vidt iallfall valgene seiv angår, nettop er egnet til å gi befolk
ningens «forfatning» det mest omfattende og fullgyldige ut
trykk. Det er ikke så slående riktig om man glemmer at
forfatningsmessige tilstande i Tyskland inneslutter adgang til
å etablere diktaturet (forfatningens paragraf 48), en adgang
som praksis og fortolkning har gjort meget rummelig.
Men glansen er gått av diktaturet. Det har vist sig at
den «sterke mann» ikke samlidig kan feie all motstand til
side og være et føielig instrument. Det siste eksempel er
Schobers skjebne i Østerrike. Hans efterfølger er ikke «sterk
mann». Foreløbig vil åpenbart også Hitler holde sig til val
genes og riksdagens legale veier. Riktignok erklærte ord føreren
i’or den nasjonalsocialistiske fraksjon i riksdagen 17de ok
tober: «Vi er parlamentsparti av tvang», men hans lilløielse
om at «tvangen er forfatningen» holder ikke stikk, medmindre
han mente forfatningens realitet. Den ligger blandt annet på
det finansielle område. Men også nasjonalsocialistene har nu
572
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
