Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rolf E. Stenersen: Rasjonalisering og kjøpeevne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rolf E. Stenersen.
først og fremst ramme land som Frankrike og Sverige, fordi
begge disse land for tiden gleder sig over en overordentlig
gunstig handelsbalanse, som delvis er vunnet ved at disse lands
befolkning tar til takke med et lønnsnivå som ligger uforholds
messig lavere enn ide konkurrerende land. De høieste ar
beidslønninger betales for tiden i de Forenede Stater, Kanada
og Australia. I Europa leder Norge, Danmark, England og
Holland, mens Frankrike, Sverige og Finnland ligger for
bausende langt efter. Regner man med reallønningene (det
vil si arbeidslønningene dividert med leveomkostningene), så
ligger arbeidslønningene i Philadelphia over dobbelt så høit
som i Oslo, hvor de igjen ligger over 10 pet. høiere enn i
Stockholm, hvor de atter ligger over 20 pet. høiere enn i
Frankrike. Og i Afrika og Asia er dagslønnen bare en brøk
del av den som betales i Frankrike. I hvilken grad Frank
rike og Sverige «profiterer» på de øvrige lands bekostning
fremgår av følgende: Frankrikes handelsbalanse for ifjor an
tas å være aktiv med et beløp av over 2 milliarder kroner.
Arbeidsløsheten dernede er helt minimal. Antallet av arbeids
løse som mottok understøttelse var således under et tusen.
Sveriges handelsbalanse antas i 1929 å ha vært aktiv med
et beløp på omkring 280 millioner kroner, og arbeidsløsheten
er også der overordentlig liten i forhold til den de har å
kjempe med i de fleste andre civiliserte stater. Men like lite
som det tjener en privatmann til heder å slå sig frem i kon
kurransen ved å underbetale sine folk, like lite anerkjennel
sesverdig er det for slike rike nasjoner som Frankrige og
Sverige å drive med lavere arbeidslønninger enn sine kon
kurrenter. Å skaffe alle beskjeftigelse er ingen sak når løn
ningene bare er tilstrekkelig lave, men næringslivet og nasjonal
velstanden og frem for alt menneskeheten er ikke tjent med
et lønnsnivå som såvidt tillåter lønnsmottagerne å oprettholde
livet. Det er forholdene i Asia et bevis på.
Et middel til å hindre illojal konkurranse mellem lan
dene kunde tollpolitikken bli, hvis man i nogen utstrekning
graderte tollmurene efter arbeidslønningenes høide i de land
varene kom fra. Nylig foretok amerikanerne et skritt i denne
retning, idet de for å beskytte sin egen arbeiderklasse forbod
innførsel av varer som var fremstillet av tvangsarbeidere.
596
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
