Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rolf E. Stenersen: Rasjonalisering og kjøpeevne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rasjonalisering og kjøpeevnc
Det næste burde være at de innførte høiere tollavgifter på
franske og svenske varer enn på norske og engelske.
Det gamle slagord at menneskene må arbeide mere og
bruke mindre, har i øieblikket tapt sin sannhet. Det kan
høres paradoksalt, men utviklingen krever en hel annen po
litikk, nemlig den at arbeidstiden nedsettes og at forbruket
stiger. Hvis rasjonaliseringen ikke skal lede til øket arbeids
løshet, så er det ingen annen vei å gå. Det vil nemlig ellers
vise sig umulig å få avsatt den sterke økning i produksjonen
som kapitalopsamlingen og rasjonaliseringen har muliggjort.
Henry Ford har sannsynligvis rett, når han mener at vi driver
mot en 5 dagers arbeidsuke og mot en 6 timers arbeidsdag.
Men den forkortelse av arbeidstiden og forhøielse av ar
beidslønningene som næringslivet nu trenger for at det atter
kan bli balanse mellem produksjon og konsum, kan imidler
lid vanskelig gjennemføres så lenge den frie konkurranses
system oprettholdes. Ingen har råd til å begynne! Den kan
i det hele tatt kun tenkes gjennemført enten ved lovbestem
melser av internasjonal art eller ved hjelp av ringdannelser
og verdensomfattende truster. Fri konkurranse betyr øko
nomisk barbari. Det er en kamp, en konkurranse alle mot
alle. Den medfører et forferdelig spill av krefter, et overtali
av bedrifter og forhandlere som ofte er mere optatt med å
tilrane sig hverandres marked enn med å betjene publikum.
Mange finner det mere lønnsomt å øke utgiftene til reklame
enn å nedsette prisene. Riktignok begunstiger den utøilede
frie konkurranse såvel flid som alskens merkantil dyktighet,
men man skal ikke derfor glemme at den i almindelighet
forårsaker økonomisk elendighet. Dårlig fortjeneste og lønns
press. Den frie konkurranse er dog allerede langt mere ut
sjaltet og begrenset enn folk flest antar. Den har nemlig en
tendens til å regulere sig seiv. De svakeste blir simpelthen
utsultet. Pris- og markedsavtaler hører nu til dagens orden.
I U. S. A., hvor man på dette område er kommet lengst,
kan man gudskjelov allerede konstatere at det i de fleste in
dustrier ikke lenger eksisterer nogen utøilet fri konkurranse.
Det er således betegnende at i første halvår av 1930 tjente de
522 ledende amerikanske handels- og industriselskaper hele
9,2 pet. p. a. av sin kapital (aktiekapital -f- fonds). Riktignok
tjente disse selskaper hele 14,8 pet. p. a. av sin kapital i første
597
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
