Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridrichsen.
for at han ikke blandet sig med folket, men holdt til i de
øde og ensomme trakter ved Jordan. At Herodias’ hat kan
ha ansporet gemalen, den galileiske fjerdingsfyrste Herodes
Antipas, til å ta de ytterste forholdsregler mot Johannes, er
ikke utrolig, seiv om vi neppe kan tilskrive den fantastiske
folketradisjon som vi leser i Mark. 6, 17—29, noget direkte
historisk verd. Men naturligvis var det frykten for politiske
konsekvenser av Døperens rent religiøse Gudsrikeforkynnelse
som bestemte Herodes’ handlemåte. Først isolerte han bots
predikanten i den ensomme bergfestning Machærus; men
Johannesdisiplenes seige vedhengen ved sin mester og sta
dige forsøk på å vedlikeholde forbindelsen med ham i fengs
let lot det fremtre som ønskelig at profeten forsvant helt fra
skueplassen.
Så meget mer måtte selvsagt Jesus volde engstelse ved
det lille hoff i Tiberias. 1 motsetning til Døperen virket han
som omvandrende folkepredikant, og ferdedes omkring i
Galileas byer og landsbyer med budskapet om Gudsrikets
nærhet. Hans makt over sinnene var også større både gjen
nem hans gripende folkelige forkynnelse og hans tallrike
helbredelser av syke og besatte. Intet under at Herodes og
hans tilhengere tenkte på å la Jesus dele Døperens skjebne,
(Luk. 13, 31). Jesus har da også hatt det klart for sig at
stillingen i Galilea begynte å bli truende, og så drog han sig
bort fra sitt gamle virkefelt for til slutt å begi sig med sin
disippelskare til Jerusalem, i forutfølelsen av at der, i den
hellige stad, skulde det store, det avgjørende slag stå. I
Jerusalem rider han inn under pilegrimsskarenes stormende
jubel, og optrer straks med den største skarphet mot de
jødiske autoriteter. I stil med de gamle domsprofeter for
kynner han den bestående ordnings undergang og Jerusalems
fall, og i selve templet skrider han inn med voldsom hand
mot forargelige misbruk.
Nu var Jerusalem på de store høitider en kilde til alvor
lig bekymring for de romerske myndigheter og kanskje
ikke mindre for de ansvarlige jødiske autoriteter. Jødenes
religiøse fanatisme var alltid ferdig til utbrudd; men i påsken,
når hovedstaden var overfylt av veldige skårer av pilegrimer
i religiøs festrus, var naturligvis faren særlig stor. Byen var
da som en kruttønne, en eneste gnist kunde få stemningen
640
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
