Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridrichsen.
sprengt de band som bandt dem til de jødiske tradisjoner,
de hadde meldt sig ut av det gode selskap og gitt sig livet i
vold. De chancer som bød sig, økonomisk og ellers, gjen
nem den romersk-hellenistiske rørelse og kultur i Palestina,
utnyttet de fritt og utilhyllet, hvad de betalte med en übe
skrivelig forakt og et inderlig hat fra sine landsmenns side. For
disse utstøtte individer, som ofte kunde holde en meget høi
levestandard, viste Jesus en likefrem ostentativ interesse; en
av sine stadigere ledsagere tok han også av denne kategori.
Det kom naturligvis av at den ydmykhet, den enkle og naive
tro som han fant i det brede folk, den gjenfant han her
som frukten av dype og smertelige livserfaringer; det barne
sinn som han krevet som betingelse for å komme inn i Guds
riket, støtte han her på, kulturelt foredlet, psykologisk for
dypet, hos disse livshungrige sjeler, som hadde kastet over
bord de beskyttende, men også innsnørende tradisjonelle
livsformer. Her står vi ved den innerste og avgjørende
konflikt i Jesu forhold til sin samtid.
Ut ifrå hele sin religiøse innstilling var altså Jesus in
different både overfor de politiske spørsmål Herodeisk
dynastipolitikk, romersk imperialisme med deres messi
ansk religiøse konsekvenser, og overfor de voldsomme antipa
tier som rådet mellem de forskjellige befolkningsgrupper i
Palestina. Han næret heller ingen plan om å reise folket til
kamp eller til arbeide for bedre livsvilkår.
På ingen av disse punkter finner vi følgelig svar på vårt
spørsmål om hvad det var som ledet til den katastrofe hans
liv munnet ut i. Hvad vi derimot forstår, er at han kunde
virke ganske lenge uten å få mistanken på sig for politiske
planer; og videre at han til slutt stod uten noget parti. Begge
deler har sin forklaring i hans religions og forkynnelses helt
igjennem religiøse karakter. De ord som Jesus i Johannes
evangeliet sier til den romerske landshøvding: «Mitt rike er
ikke av denne verden, ellers hadde mine tjenere stridd for
mig», er et fullgyldig uttrykk for det virkelige sakforhold.
At denne fullkommen upolitiske og udemagogiske virksomhet
656
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
