Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jesus og jødedommen.
førte til Golgata, kan ikke bare bero på at Jesu optreden
under de rådende omstendigheter uvilkårlig kom i et messi
ansk-politisk lys. Sin rot har Jesu skjebne i det dype mot
setningsforhold han fra første ferd av kom i til fromhetens
føregangsmenn og anerkjente voktere i Palestina: Fariseer
nes mektige orden og dens teologer. Hans stadige sammen
støt med representantene for denne ledende gruppe har
overleveringen bevaret minnet om i en rekke bevegede op
trin, der Jesus står ansikt til ansikt med sine anklagere og
motstandere. Disse scener løper gjerne ut i et Jesusord som
setter punktum for sammenstøtet, et ironisk eller harmfylt
ord eller en erklæring som avgjør striden med indre myn
dighet. Men det hender også at Jesus går angrepsvis til
verks: med profetisk glød slynger han sine vérop og hårde
anklager mot dem.
Allerede den selvstendighet Jesus la for dagen i sin
handlemåte og sitt tenkesett, måtte virke sterkt irriterende
på disse religiøse makthavere og vekke deres motvilje og
mistanke. Jesus optrådte som lærer uten å være autorisert
og optatt i lauget. Han levde i ugift stand, hvad som også
stred mot forskriftene. Og han viste sig likegyldig mot en
hel del ting som var meget viktige for en rett jøde: Det
Herodeiske velde, fremmedherredømmet, motsetningen til de
forhatte samaritaner og de urene hedninger, faste- og rensel
sesskikker; ja, seiv det hellige sabbatsbud tok han det ikke
så nøie med, og forsvarte sin ferd når han blev dradd til
regnskap. Allerede dette var nok til å bringe en mann i
miskreditt. Dertil kom at han åpenlyst kritiserte de religiøse
autoriteter for alle de skavanker de dekket med fromhets
maske. Men det som for alvor stemplet Jesus som en farlig
mann, en folkeforfører, var at han faktisk underkjente hele
den rettferdighet som normalfromheten bygget på og forkynte,
og dermed fremtrådte som en lovens undergraver, en Guds
fiende, en person som burde utryddes av Israel, hvilke per
sonlige kvalitikasjoner han forøvrig måtte ha.
Jesu forhold til fariseerne og deres skriftlærde var saklig
opposisjon og personlig kritikk i ett. I begge disse henseen
der var Jesus talsmann for anskuelser som fantes også på
annet hold i jødedommen, hvor man lenge hadde øvet den
skarpeste kritikk over lovfromheten og dens menn. Disse
657
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
