Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridriehsen
kretser lå på siden av den utvikling som hadde preget den
offisielle jødedom ; både aristokratiet i Jerusalem og den strenge
lovdyrkelse fikk her sin dom som verdslighet. Den gamle
motvilje mot «de store» (de rike og ledende) levde her videre
i stemning og ord. Seiv kalte de sig «de små» (de fattige,
föraktet av mennesker, ydmyke for Gud), de dyrket botgjø
ringen, ventet Guds dom over den syndige menneskeslekt, og
forberedte sig til å komme undav i den almene undergang
som de ventet. Også disse kretser hadde sin teologi, en my
stisk spekulasjon over verden og tidsaldrene, himlen og den
nye verden, Gud og sjelen, engler og demoner, synd og til
givelse. Her levde fremdeles profetien i form av inngivelser
og visjoner. En sterk samfølelse forbandt disse små pietist
samfund over hele landet og skapte en fellesånd som sikkert
har betydd meget for den frembrytende kristentro og den
fremvoksende kirke.
Dette var Jesu egentlige miljø; her fikk han sin åndelige
støpning, og her innsuget han også kritikken mot den fari
seiske fromhetstype og dens hykleri. Fra dette miljø utgikk
også Johannes «Døperen», den store botspredikant, som kalte
fariseerne og de skriftlærde for «ormeyngel». Johannes brøt
med tradisjonen i den jødiske mystiske pietisme ved å optre
offentlig, ganske visst som en røst i ørkenen. Jesus gikk ut
over Johannes, hvis disippel han var fra først av; han
sprengte konventikkelens trange grenser og vendte sig til det
store folk, den døde masse, som av pietistene sikkert blev
betraktet som håbløs. Atter igjen ser vi Jesu selvstendighet
også overfor dem med hvem han var aller nærmest for
bundet i åndelig fellesskap. Men selvstendigheten innskrenket
sig ikke bare til at han forkynte for folket den bot og den tro
som de fromme hadde for sig seiv i sine konventikler og sitt
personlige liv. Jesus lot sin gamle teologi og terminologi
ligge og levde sig inn i folkets sprog og tankegang, han blev
en fullendt folkepredikant, allerede det en bedrift. Men
det som setter krönen på hans selvstendighet, er den ska
pende originalitet hvormed han på folkets sprog fremførte
et budskap, som lar det dypeste i Israels og jødedommens
religion sprenge alle nasjonale og lidbundne skranker og
feie bort alle de mange brokete bestanddeler hvorav jøde-
658
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
