Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Ording: Thermidor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44 Samtiden. 1930,
Thermidor.
regjeringen var nødt til å oprettholde de fastsatte lønninger
ved statens bedrifter hvis ikke hele systemet skulde bryte
sammen. I tiden før 9de thermidor finner vi gang på gang
at arbeiderne demonstrerer for høiere lønn, og ved skjebnens
ironi blir jakobinerne forbannet også av dem som de vilde
tjene. Da Robespierre og hans venner blev kjørt til skafot
tet, ropte arbeiderne efter vognene: «Fordømte maximum!»
Tilbake stod «småborgerskapet», først og fremst revolu
sjonens gamle kjernetropper, håndverkerne og de fattige in
tellektuelle i Paris. De hadde den største fordel av den
økonomiske tvangslovgivning som til en viss grad beskyttet
dem mot inflasjonen, og de hadde muligheten for å gjøre
karriere i det nye byråkrati. Men partikampene og centra
lisasjonen hadde sløvet deres politiske interesse og fullstendig
lammet ethvert initiativ. Regimet hvilte helt ut på terroren
og det revolusjonære byråkrati. Robespierre og Saint-Just
hadde sett faren: «Revolusjonen er stivnet,» skriver Saint-
Just, «tilbake er bare røde luer som bæres av intriganter.»
De forsøker å gjennemføre en streng kontroll over «les fonc
tionnaires publics». Den offentlige tjenestemann skal være
übøielig, enkel og nøisom, uten arroganse og uten servilitet.
Hans dør skal være lukket for alle elegante intriganter, men
apen for de «ulykkelige». «Sålenge man ser folk i embeds
mennenes og domstolenes forværelser, opfyller regjerin
gen ikke sine plikter,» sier Saint-Just. Men et byråkrati kan
aldri kontrolleres effektivt ovenfra. Regjeringen kunde ikke
administrere landet uten bourgeoisiets hjelp, de demokra
tiske lover, først og frei ist lovene fra ventöse, blev sabotert,
og Saint-Just kunde med full rett erklære: «Lovene er revo
lusjonære, de som skal sette dem ut i livet er det ikke.»
Jakobinerne har seiv følt isolasjonen, og vi finner hos deres
førere en halvveis religiøst farvet melankoli som virker som
en forutanelse om undergangen. «Mitt fedrelands ulykker
har gitt hele landet en mørk religiøs farve,» skriver Saint-
Just i sine notater, «et høitidelig alvor er nødvendig under
disse fryktelige forhold.» Og et annet sted: «Den som spø
ker i spissen for en regjering, heller til tyranniet.»
Robespierre og Saint-Just har forstått at terroren ikke
kunde oprettholdes lenger enn krigen, og at krigen nu nær
met sig sin slutt. De vilde derfor gjennemføre lovene
665
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
