Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Ording: Thermidor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arne Ording.
fra ventose og tilintetgjøre sine fiender i løpet av den kortest
mulige tid, og dernæst avvikle diktaturet og sette den demokrati
ske konstitusjon av 1793 ut i livet. Dette er bakgrunnen for den
berømte lov av 22de prairial (10de juni 1794) som tidligere bare
har vært betraktet som uttrykk for Bobespierres streben
efter diktaturet eller som et blodig vanvidd. Loven forenk
ler procedyren og avskaffer undersøkelse og forsvarer. «Bepu
blikken anerkjenner ikke de skyldiges rett til forsvarer,» sier
loven, «og de uskyldiges beste forsvar er en oplyst og patri
otisk jurys samvittighet.» Vi går nu inn i den «store terror»
fra 10de juni til 27de juli sendes 1258 dømte til skafottet.
«Hodene faller som bladene om høsten,» sier Fouquier-
Tinville. Biktignok må det tilføies at hele terroren nu var
centralisert i Paris, og at tallet av de dømte for hele Frank
rike viser tilbakegang.
Efter Dantons og Héberts fall var det politiske liv i klub
bene, pressen og nasjonalkonventet kvalt, og regjeringens
fiender henvist til de underjordiske intriger. Baktaleisen og
hykleriet blev de viktigste våben. Det var ikke «sumpen» og
de moderate som førte an det var forsiktige folk som ikke
vilde våge sitt skinn. Men det var i konventet en gruppe av
levemenn og spekulanter som hadde beriket sig på terroren,
og som fryktet for sitt eget liv. Den mest kjente var Tallien som
hadde vært innviklet i septembermordene, og som var be
skyldt for å ha misbrukt sin stilling i Bordeaux til pengeut
presning i stor stil. Han var nu helt i hendene på sin vakre
elskerinne Teresa Cabarrus, som var datter av den spanske
konges bankier, og som velferdskomiteen mistenkte for å
være spion. Hun var arrestert og sendte sin elsker fortvilede
brev fra fengslet. Men Bobespierres farligste fiende var
Fouché, Napoleons berømte politiminister. Han som da han
døde, etterlot sig 20 millioner, hørte dengang til de ytterlig
gående «hebertister». Han hadde hovedansvaret for massak
rene ved Lyon, og han hadde som utsending for nasjonal
konventet drevet en hensynsløs antireligiøs politikk. Korsene
på kirkegården blev revet ned, og isteden blev der skrevet
på muren: «Døden er en evig søvn.» Bobespierre betraktet
denne politikk som provokatorisk og kontrarevolusjonær.
Fouché blev kalt tilbake og senere ekskludert av jakobiner
klubben. De «råtne» intrigerte rastløst i konventet, forbe-
666
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
