Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater i Paris
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Wyller.
ning på den. Disse teatre er mindre, «intime», og har til
publikum i meget vesentlig grad utlendinger som her finner
tout ce qu’il y a de francais. Også boulevardteatrene
skilter nok når det trenges, eller de får lyst, med «kunstens
fane», men de møtes med den mest utilslørede forakt fra
andre som vet hvad teater «vi r k elig» er. Det går imidler
tid ikke an å si bare vondt om dem. De er underholdende
stundom innenfor sin begrensning. Sacha Guitry har et sær
preg som ingen kan ta fra ham, og skuespillerne er ofte
dyktige, d. v. s. ikke i og for sig kanskje, men til den bruk
der gjøres av dem.
De scener som sammen lager «fjerde klasse», kalles de
I’a va nt-garde. De forakter alle andre teatre og stiller sig
i et ideals tjeneste, vil skape tvirkelig» teater. Mange av
dem kommer og svinner med samme plutselighet. Men
i det minste tre skiller sig ved sin varighet og sitt sær
preg så meget ut at de kan tas som representanter for mo
derne fransk scenekunst. I grunnen er det mere tre menn
enn tre teatre. Disse menn heter Gaston B a ty, Charles
Du 11 i n og Louis Jouvet. Gaston Baty er utklekket av
Firmin Gémier som André Antoine har trukket frem i
lyset. Gémier igjen har til nylig vært meddirektør for det
annet franske nasjonalteater, I’Odéon. Men mest kjent i
de senere år er han vel som formann for en verdens
sammenslutning av teatre, chefer, skuespillere og forfattere.
Gémiers lærer, Antoine, er nu gammel, men ikke eldre enn
at han blev bedt om å lede det nye Théåtre Pigalle som
åpnet ifjor. Antoine har et stort navn innenfor fransk teater
og med full rett. Jeg tror ikke hans kunstneriske evne har
vært av de aller største, men hans vilje er det, og hans kjær
lighet til teater. Det er en av de få innenfor fransk teater
som har visst hvad han vilde og som har satt alt inn på å
nå sine mål. Hans berømte «Théåtre lib r e » hører
hjemme i de til lede navngjetne åtti-år. Antoine fører inn på
fransk scene to nye faktorer, naturalismen og utlandet, blandt
mange andre også Ibsen og Strindberg. Det er underlig å
tenke sig en slik bestefar til Gaston Baty. Blikket som rekker
utenfor Frankrike kan de vel ha felles, men ellers synes det
vanskelig å treffe mere forskjellige temperamenter og kunst
neriske mål.
672
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
