Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater i Paris
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Paris.
Teater
det utvendige, desto større mulighet har en for å nå inn til
den poetiske kjerne, forutsatt at den finnes. Bedre enn fire
akter vilde en være! En akt, en scene, ett tablå. Fire og
tyve slår iallfall ihjel hvad som helst det får av diktning
innenfor sine skiftende vegger. Om hvorvidt «Donogoo» er et
godt eller dårlig verk, forteller Jouvets opsetning ikke en døit.
Det vi så, var en flott revy med en pussig handling. Det vi for
stod, var at Jouvet må ha hatt et herkulesarbeide sammen
med mange arbeidere for å få dette gigantiske maskineri på
benene og til å klaffe. I dette lykkes han godt. Man kunde
også legge merke til en gledelig livfullhet over masse-scenene,
forsåvidt overraskende hos Jouvet. Alle roller var på gode
hender, to eller tre spiltes med fantasi. Handlingen blev sta
dig støttet og søkt knyttet sammen med musikk, til dels
malende, til dels for bizarr efter min smak, av en av dagens
kjente komponister, Jacques Ibert. «Donogoo» må ha kostet
svære penger. En hadde virkelig inntrykk av at ingenting
var spart, og at hvert tenkelig middel var brukt. Forsåvidt
er det bare rettferdig å tale om en gedigen forestilling.
Men ...
Baty, Dullin, Jouvet er ennu unge mennesker, og kanskje
er deres hovedverk ikke skapt. Hvad en idag tør si om
dem er at de representerer en opriktig, bevisst og kraftig re
aksjon mot det stivnede og kommersielle franske teater. De
sitter inne med ideer og megen god ærgjerrighet. Av tempe
rament er de sikkert vesensforskjellige, men en egenskap
har de felles: den logiske, intellektuelle åndsforms næsten
enerådende makt i deres følelse og tanke også når det gjel
der kunstnerisk innstilling og vurdering. Det er en svakhet
som muligens kan bli skjebnesvanger. Den synes å være al
mindelig fransk. Jeg vil ikke si med det at fransk lynne skulde
være stengt for kunstnerisk inspirasjon og skapen! Men det
kan nok være at en Descartes’ innflytelse på fransk ånd har
gjort denne ensidig i sine bevisste ytringsformer, og at fransk
mennenes forhold just til teater (som i så eminent grad synes
bestemt av den intuitive, følelsesbetonte, ikke-intellektuali
stiske åndskraft) må begrenses og hemmes av et fremher-
683
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
