Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Vogt.
duktionen och en sådan inställning av arbetskraften, som
varje tid kräver.» Arbeidsløshetsproblemet skulde med andre
ord være et problem som til enhver tid rent automatisk vilde
løses av produksjonsutviklingen seiv.
Den faktiske utviklingsprosess har idag med ganske efter
trykkelig tyngde slått denne idyll isønder. Den amerikanske
fabrikkindustri øket i perioden 1919—1928 sin produksjon
med 30 pct. mens arbeiderantallet på samme tid blev redusert
med omkring 10 pct. Lenge før konjunkturomslaget frem
skapte den nuværende konjunktur-arbeidsløshet stod man
endog i Amerika, arbeidsmulighetenes land, midt inne i en
stadig voksende teknologisk arbeidsløshet.
Denne nye tekniske revolusjon som verden har gjennem
gått i det siste ti år kan tildels medføre en direkte reduksjon
av arbeiderantallet i de teknisk ledende bedrifter. Den tek
niske revolusjons umiddelbare virkning består dog i første
rekke i tilintetgjørelsen av de mere primitive bedrifter. Den
«teknologiske arbeidsløshet» vil i første rekke ramme de til
bakestående bedrifters og de tilbakestående lands arbeidere.
Vi finner i våre dager den mest omfattende «teknologiske ar
beidsløshet» ikke i Amerika, og ikke i Tyskland, men i de
mest tilbakeliggende verdensdeler, i India og Kina. Million
masser på millionmasser er i disse land hungrende videre på
de moderne harmoni-forestillingers uvirkelighet.
Vi har å gjøre med et forhold av tilsynelatende para
doksal natur. Rasjonalisering medfører i sig seiv en umid
delbar reduksjon av arbeiderantallet, manglende rasjonalisering
medfører fullstendig tilintetgjørelse av bedriftene, overflødig
gjørelse av den samlede arbeidsstokk. Den teknologiske ar
beidsløshet er år for år øket i de ledende industrislater, den
teknologiske arbeidsløshet økes dog samtidig i det mange
dobbelte omfang ide teknisk tilbakestående land. Rasjo
naliseringsprosessen, overflødiggjørelsens årsak, danner seiv
for de enkelte land det viktigste beskyttelsesmiddel mot ar
beidsløsheten: overflødiggjørelsen overføres i siste ledd på de
mest akterutstående land.
Opstillingen av dette perspektiv om overflødiggjørelse av
befolkningslag, om en «strukturell» arbeidsløshet, uløselig for
bundet med den tekniske utvikling innenfor det kapitalistiske
samfund, blev ennu for få år siden innenfor den borgerlige ver-
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
