Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
La oss sondre ut hvad som er varige fenomener og hvad
som er förbigående forrykninger.
Og la oss samtidig gjøre oss op et regnskap over de al
mindelig herskende forestillinger som er lilintetgjort i årets
løp eller som nu er i ferd med å tilintetgjøres.
Forretningsstanden er i almindelighet tilbøielig til å ville
datere den økonomiske verdenskrise fra et bestemt tidspunkt
fra oktober 1929, fra børssammenbruddet i New York. På
dette tidspunkt brøt den forretningsmessige rikdomsutvikling
sammen. På dette tidspunkt blev den store produksjons
tilbakegang og det voldsomme prisfall innledet. Den vanlige
forretningsmann vil i overensstemmelse med denne betrakt
ningsmåte også være tilbøielig til å ville anse «krisen» for
«övervunnet», i det øieblikk dette almindelige prisfall er stan
set op.
Vi kan imidlertid ikke ved vurderingen av verdens øko
nomiske stilling ta vårt utgangspunkt bare i forretningsstan
dens stilling. Vi må som grunnlag for vår bedømmelse be
trakte samfundets økonomi i dets totalitet, de samlede be
folkningsmassers stilling.
Den kapitalistiske verdens arbeiderklasse har i de senere
år vært undergitt en særegen «krise», en krise, som i sitt
vesen står uavhengig av konjunkturenes bevegelser: over
flødiggjørelsen av befolkningslag på grunn av rasjonalisering
og den økede maskinanvendelse, den såkalte «teknologiske
arbeidsløsbet».
Ennu for to tre år slden var forretningsverdenen og den
almindelige socialøkonomiske videnskap uvillige til overbodet
å erkjenne dette fenomen. Rasjonaliseringen vilde riktignok,
hevdet man, kunne medføre en umiddelbar reduksjon av ar
beiderantallet i enkelte industrigrener. I det lange løp vilde
dog den ledige arbeidskraft suges op i annen ny produktiv
virksornhet. Professor Cassel, vår tids Bastiat, har i sin lille
bok «Socialisme eller Framåtskridande» gitt det typiske ut
trykk for denne harmoni-teori: «Arbetslösheten måste alltid
bero på att samhällets produktion icke är riktigt avpassad
efter samhällets behov. Det enda verkliga botemedlet mot
arbetslöshet måste därför bestå i en sådan omläggning av pro-
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
