Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rentesatser, i virkeligheten abnormt gunstige kreditt-vilkår, —
men samtidig ikke desto mindre voldsomme prisreduksjoner
og produksjonsinnskrenkninger. Diskontohaussen sommeren
1929 dannet den umiddelbare foranledning for det store børs
sammenbrudd, den panikk-artede rentehøide bestemte sam
menbruddets tidspunkt. Diskonto-haussen kan dog i sig seiv
hverken forklare børssammenbruddets voldsomhet eller dets
varighet. Den efterfølgende diskonto-baisse har på den annen
side heller ikke tross den teoretiske økonomis resepter
hverken kunnet stanse den fortsettende kurstilbakegang, det fort
settende prisfall eller den fortsettende produksjonstilbakegang.
Det store børssammenbrudd hadde sin umiddelbare for
anledning i den abnorme rentestigning sommeren 1929.
Børsspekulasjonens utvikling og sammenbrudd har dog nød
vendigvis måttet ha sin reelle bakgrunn i industriselskapenes
egne stilling, i deres faktiske rentabilitetsutvikling. De ameri
kanske industriselskapers kursnivå steg i perioden 1926 til
1929 til over det dobbelte. Hadde denne verdi-fordobling en
reell, varig fundamentering?
Vi nærmer oss nu det tilgrunnliggende forhold, kreftene
bakom selve børskrakket: Den amerikanske industri kunde i
det lange løp ikke avkaste nogen tilsvarende forhøiet profitt.
Ennu for ett år siden, ennu efter selve konjunkturom
slaget var ordet «overproduksjon» en halvveis bannlyst beteg
neise innenfor den teoretiske borgerlige socialøkonomi. Der
står et veld av samfundsmessige hemninger mot begrepets
godtagelse. Erkjennelsen av en almindelig «overproduksjon»
av varer, på samme tid som millionmasser savner de ele
mentære livsmidler, innebærer samtidig en erkjennelse av
det herskende produksjonssystems organisatoriske primitivitet.
Man griper med begjær efter teorier som fremstiller krisene
som følge av forhold, som i sig seiv er av reparabel natur.
Den almindelige borgerlige socialøkonomis tilbøielighet til
«monetære» kriseteorier, til forklaring av krisene utifrå bare
en «forfeilet» pengepolitikk, har sitt utspring nettop i dette
forhold. De «monetære» kriseteorier danner på sin side det
teoretiske grunnlag for forestillingene om den mulige over
vinnelse av krisene innenfor rammen av det kapitalistiske
samfundssystem. En «forfeilet» politikk kan tjene til he
lsereise, til innførelse av et «rasjonelt» kreditt-system. Den lang-
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
