Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Pola Gauguin: Fransk ånd og kunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fransk ånd og kunst.
utstillingen i Paris, fikk Jens Thiis som mange andre det
fulle overblikk over den franske kunsts store betydning, og
allerede i «Norske malere og billedhuggere», som utkom i årene
1904 til 1907, hadde han et stort avsnitt om fransk maler
kunst for bedre å kunne påvise dens innflytelse på norsk
kunst i de siste tyve år.
Allerede i dette første store verk av Jens Thiis røber han
at hans kunsthistoriske form ikke er av kritisk art; men at
den bygger på å levendegjøre kunstnerens personlighet og
skildre hans verk på bakgrunn av den tid og den ånd som
verket er født under, og han støttes i dette av sin sterkt be
skrivende og malende sprogform og sin evne til å la den
farves av det emne han behandler. Hans vurdering av de
enkelte kunstnere i forhold til hinannen må således fornem
mes av den måte han beskriver dem og deres kunst på, og
hans egen personlige innstilling og øieblikkelige optatthet gir
sig alltid til kjenne.
Men nettop denne kunsthistoriske form støtter ham i å
gå til det vågelige skritt å gi sitt verk en så omfattende titel
som «Fransk ånd og kunst». Det er dristig fordi det ikke er
gjort før; å la verket omhandle alle de åndsutslag i Frank
rike i de forskjellige epoker og følge deres utvikling under
gjensidig påvirkning fremover gjennem tidene, men det er
riktig fordi det ellers blir vanskelig å gi det fullendte og för
ståelige billede av den franske kunsts egenart. En egenart
som bygger på humanistisk tankegang, jordbunnen levetrang,
seksuell åndfullhet og sund, naturlig livslyst.
Man kan vel si at «Fransk ånd og kunst» til å begynne
med virket forvirrende, næsten kaotisk, fordi stoffet dynget
sig op og måtte redes ut fra hinannen og samtidig sammen
holdes av forfatterens fantasi, som kunde gå trett i det inn
filtrede materiale. Han blev vanskelig å følge for leseren.
Det forekommer mig å være tilfelle i første del. Dette skyldes
kanskje også at de kilder forfatteren direkte kunde øse av
kun var de bestående kunstverker, de andre åndelige verdier
var mest krøniker, som tidens tann hadde forvansket.
Men allerede i annen del har Jens Thiis fått mere herre
dømme over sitt emne, man merker at han er blitt fortrolig
med rekkevidden av den form han hadde valgt, og de krav
den stillet. Bokens komposisjon tegner sig fastere, tidsfølgen
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
