Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Pola Gauguin: Fransk ånd og kunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pola Gauguin.
mandige kunst og Charles Le Bruns overmettede frodighet.
Og Poussin døde i Italia, mens Le Brun arbeidet i Versailles.
La oss dog ikke kaste Louis-quatorze-epokens monumen
talkunst overbord. Meget godt var der ved den, den var im
pulsiv og stort anlagt, den gav uttrykk for en sjelden grad
av energi og arbeidsdyktighet og anslo en ny fransk tone,
som blev grunnleggende for tiden efter. Den skapte også en
rekke habile portrettmalere, billedhuggere som Coyseox og
Girardon og den utmerkede og fromme maler Le Sueur.
Men vi savner den klassiske ro; den rene strenghet og
sødmefylte gratie fra tiden før: Poussin, Le Nain og Jean
Goujon. Og fornemmer ennu ikke den sunde harmoni, den
lette ynde og smukke avstemte koloritt som følger i tiden
efter: Chardin, Watteau og Fragonard.
Historien må til for å danne bakgrunnen for Louis
quatorze-lidens kunst.
Det var statsmennene Foucquet, Colbert og Retz
de store diktere Corneille, Racine, Lafontaine og Moliére,
akkompagnert av den vittige, sladdervorne Saint-Simon, den
frisinnede kvinne Madame Sévigné og de kongelige elsker
inner Mademoiselle Valliere, Madame Montespan og Madame
Maintenon, som førte an i den praktfulle finale av Le grand
siécle. Et kulturbillede fylt av kunst, statsmannskløkt,
renker og generøsitet, av initiativ og arbeide, av kamper og
seire ruller sig op, mens kanonene tordner, anført av
Turenne og Condé. Og som den store dirigent Ludvig
den fjortende seiv, optatt, pliklopfyllende og lidenskapelig,
maktsyk og taktfull på samme tid, men med et overblikk
overalt, og hevdende sin autoritet ikke bare for sig seiv
men for Frankrike.
Da Jens Thiis som ung første gang reiste ut, var målet
Italia og det han søkte der var særlig høirenessansen, og hans
reiser op gjennem årene helt til 1900, når han fikk revet sig
løs fra sitt arbeide som organisator av Nordenfjelske Kunst
industrimuseum, gikk til det skjønne Italia. Hans interesser
delte sig mellem den italienske og den norske kunst. Resul
tåtene blev verket om Leonardo da Vinci og boken om
Norske rnalere og billedhuggere. Men i 1900, på verdens-
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
