Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lempe, så man får de av regjeringen med sig som man vil
ha med.»
Det var Hagerup Christian Michelsen tenkte på; han
trodde ikke at man kunde få en samling i stand uten Hagerup
med den store posisjon som Francis Hagerup dengang hadde,
og derfor bad han ham den 3dje februar ikke å ta standpunkt
i Høires gruppemøte, men bare redegjøre.
Christian Michelsen så klart förvirringen, men han ventet
på at det blev utkrystallisert en linje. Han forhandlet i still
het underhånden med spesialkomiteen som den kommende
mann. Men det som stod sterkest for ham, det var at begge
partier måtte resignere og samarbeide, ellers vilde alt mis
lykkes og det hele ende som i 1893 og 1895. Og et nytt
nederlag vilde han ikke opleve. Derfor ventet han tålmodig,
derfor drøftet han de forskjellige standpunkter og gjorde
Robespierres ord til sine: A forstå å vente er det halve hell.
De kommer så klart frem de to store stridende motset
ninger i en samtale jeg har funnet i Castbergs dagbok i februar.
Der sier Michelsen til Castberg, at han anså enighet i Stor
tinget for viktigere enn hvilken linje man valgte; man kunde
endog gå med på lovlinjen, hvis man fikk de svake sjeler
innen Høire med; det er selve kjernen, sier han.
Dette ryster Castberg, det betrakter denne sterke mann
som übesluttsomhet og svakhet, og han sier: Vekk med de
svake sjeler, det vi skal ha er kvalitet.
Men Michelsen svarer; Nei det vi skal ha er kvanti
tet, en virkelig bred og mektig fylking.
Vi ser således at mannen dekker beslutningen av 6te mars;
det er den samme idé og det er den samme mentalitet.
Med Christian Michelsens overtagelse av makten skjer
der et skifte i norsk politikk. Før var juristene de ledende.
Man kan næsten si, at unionspolitikken er sakførernes tapte
paradis.
Utgangspunktet for dem er å ha rett bestandig. Men det
er ingen ting farligere i livet enn å ha rett og bevise det og
følge det, det kan lett føre til det som kalles the single-tracked
mind, til smålig prosedyre, eller det som svenskene kalte norsk
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
